Sakefall

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Sakefall, ofte også kalt sikt og sakefall er en fellesbetegnelse på alle bøter og forbrutt gods som straffedømte skulle betale til det offentlige.

I utgangspunktet var det kongen og kirka som hadde sikt- og sakefallsrett. I Danmark var det svært utbredt at adelen hadde denne retten såvel som hals- og håndsrett, og de to begynte å henge stadig tettere sammen. Sakefallet ble ansett som nødvendig for å dekke kostnadene med hals- og håndsretten, det vil si retten til å fange, tiltale, dømme og straffe lovbrytere. I unionstida fikk adelsmenn også i Norge disse privilegiene i 1646, men hals- og håndsretten ble aldri særlig utbredt her.

Da krongodset i Norge ble forpakta bort til privatpersoner i 1666 fulgte sikt- og sakefallsretten med. Dette holdt seg helt til 1814, da sikt- og sakefallsretten formelt sett bortfalt for privatpersoner. Enkelte deler av den fortsatte allikevel å eksistere fram til slutten av 1800-tallet. Hals- og håndsretten ble avskaffa i Norge sammen med adelen i 1821.

Kilder og litteratur