Slesvikbjørnebær i Østfold
Slesvikbjørnebær Rubus slesvicensis vokser på er frisk, soleksponert berg i edelløvskog.
| Slesvikbjørnebær | |
|---|---|
| Rubus slesvicensis Lange | |
| Rosefamilien | |
| |
| Glomboveien, Fredrikstad. Dato: 29.7.2023
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.7.2023 |
| |
| 1 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 1 av 4680 km-ruter | |
| 1 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1995 |
| Sist funnet: | 2023 |
Hyppighet og utbredelse
Slesvikbjørnebær har antakelig kommet inn med ballast og er svært sjelden i 5x5 km-skalaen og svært sjelden , en km-rute i 1x1 km-skalaen[1]. Den er funnet på Kråkerøy i Fredrikstad noen hundre meter fra ballastplassen Røds bruk. Det kan nevnes at førstefunnets koordinatsetting er feilaktig da det er plassert rett ved ballastplassen.
Økologi
Slesvikbjørnebær vokser i kanten av berglendt edelløvskog og hovedsakelig i veikant som er soleksponert.
Oppdagelseshistorikk
Det eldste belegget er samlet av Tore Berg og Kåre A. Lye på Glombo 3. august 1995[2].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Slesvikbjørnebær er stabil på sitt voksested.
Forvaltningsstatus
Arten regnes som ikke egnet (NA) i Norge da dette er en fremmedart[3].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Slesvikbjørnebær i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Berg, Tore, 1995. Herbarieark av slesvikbjørnebær samlet i Fredrikstad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av slesvikbjørnebær Rubus slesvicensis for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Slesvikbjørnebær hos Artsdatabanken