Storvik (Hamarøy gnr. 261/4)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Storvik (gnr. 261/4) er et bruk under Vestre Kjær (gnr. 261) i Hamarøy kommune.

Skyld og bruksnummer

  • Gnr. 261 Bnr. 4 med 0,55 mark i skyld
  • Matr.nr. 142 L.nr. 234b/1, 234b/2 med 1 ort i skyld

Gårdshistorie for Storvik (bnr. 4)

Til tross for at bnr. 4 Storvik ikke ble skilt ut som eget bruk før 6. oktober 1885, har plassen ei historie som strekker seg om lag 20 år lenger tilbake i tid. I siste del av 1860-tallet ble Storvik ryddet som hus-mannsplass, og var i 1865 bebodd av familien Peder Mathiasen og Secilia Andreasdatter. Ved folketellinga i 1875 hadde utbygginga av Kjær skutt fart. Siden 1865 hadde Larsen-brødrene knyttet stadig flere husmenn til gården. Peder og Secilia r bodde fremdeles i Kjær, nå sammen med sønnen Melkior f. 1867 og dattera Marie f. 1859. Ti år tidligere hadde fiske vært familiens eneste inntektskilde, mens man nå hadde familien overtatt en jordpart i Storvik. Her holdt de ei ku og fire sauer, og satte i 1875 tre tønner potet. Familien var ikke lenger de eneste på plassen. Elias Hansen f. 1845 og Marit Amundsen hadde flyttet inn som naboer. Den lille familien holdt fire sauer, og satte to og ei halv tønne med potet. Selv om husdyrholdet kunne gi et kjærkomment tilskudd til økonomien, var livnærte Elias og Marit seg hovedsakelig av at han arbeidet som skomaker. Fremveksten av serviceyrker forteller at lokalsamfunnet var i ferd med å distansere seg fra den reindyrkede selvbergingsøkonomien.

10. oktober 1885, fire dager etter skylddelinga, kjøpte Melkior Pedersen, sønn av husmann Peder Mathiasen, Storvik fra Larsen-brødrene for 500,- kr. Han drev bruket til slutten av 1890-tallet, da gården ble bygslet videre til Anton Knutsen f. 1860, fra Vågan og Kristine Larsen f. 1861, datter av Lars Simonsen. Før Kristine flyttet tilbake til Tysfjord med ektemannen var familien bosatt i Hamarøy. Her fikk de to barna; Levion Konrad f. 1886, Ester f. 1888, Simon Johan f. 1892 og Hans f. 1896. Ved folketellinga i 1900 blir Anton registrert som ”fisker og gaardmand”, mens Kristine ble registrert som ”gaardmandskone”. Sammen med de fire barna drev de eiendommen i Storvik.

Elias Hansen hadde siden 1875 blitt enkemann, men giftet seg på nytt. Med Kona Antonette Abelsen f. 1866, hadde han fått syv barn. Folketellinga for 1900 forteller ikke noe om skomakerarbeidet han tidligere hadde innehatt. Familien ble i stedet livnært av en kombinasjon av fiske og jordbruk.

Folketellinga for 1910 tegner det samme bildet som ti år tidligere. De to familiene i Storvik tjente fremdeles til livets opphold gjennom dyrking av jorda, husdyrhold og fiske. Hos Elias og Antonette sto det imidlertid dårligere til enn tidligere, og familien måtte nå ha hjelp av fattigkassen for å få hjulene til å gå rundt. Etter folketellinga i 1910 har vi svært lite informasjon om den videre drifta i Storvik. 15. mai 1933 ga Anton Knutsen sønnen Hans Antonsen en festekontrakt på ei tomt i Storvik i 25 år mot 10,- kr. 8. september 1934 ble fritidseiendommen, bnr. 12, Dagali skilt ut med 0,01 mark i skyld. 3. september 1949 ble bnr. 16 Fjellheim skilt ut med 0,05 mark i skyld. Norges matrikkel for 1950 oppgir at Levion Antonsen var bruker av Storvik dette året. Siden 1988 har Kyrill Antonsen, Alfhild Eikelands arvinger, Margit Hjertholm, Hilda Torbjørnsen, Elly Eikkelands arvinger, Arnhild Storvik, Osvald Storvik og Janna Aamo vært eiere av den nå 0,42 mark store eiendommen Storvik i Kjær.

Se også


1850 Tysfjord komm.png Storvik (Hamarøy gnr. 261/4) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Storvik_(Hamarøy_gnr._261/4)&oldid=2410624»