Leksikon:Oppbud

Oppbud, i dansk-norsk rettsspråk:

I. Debitors rett til å fri seg fra sin gjeld og eventuelt gjeldfengsel ved å utlegge all sin eiendom til deling mellom kreditorene. Oppbud ble innført i Danmark-Norge i begynnelsen av 1600-tallet. Oppbudsretten var fra først av reservert for adelen, men ble etter hvert utvidet til også å omfatte borgerskapet. Dersom debitors eiendom ble taksert høyere enn gjeldskravet, skulle eieren beholde det overskytende, men om boet ikke var tilstrekkelig til å dekke kreditorenes fordringer, var debitor fortsatt skyldig det resterende beløp. Denne siste bestemmelsen kom til å bli lite benyttet, og grensen mellom oppbud og fallitt ble derfor utvisket. Av den grunn ble oppbud med tiden vanlig betegnelse på konkurs som debitor selv begjærte. (C.5. no. lov 5–13–38 ff.)

II. Offentlig tilbud, utbud.

III. Auksjon, også opprop ved auksjon. Oppbudsbo, den eiendommen som utbys eller overdras. Oppbudsforvalter, den som forestår oppbudsforretningen, auksjonsforvalter.

IV. (norrønt uppboð), også kalt folke- og bondeoppbud eller landvern, en sammenkalt styrke av våpenføre menn som hadde plikt til å rykke ut i ufredstid. Til forsvar kunne inntil hver 7. mann innkalles, såkalt allmenning. Til angrep i fredstid kunne halv allmenning innkalles. De eldre tinglovene om oppbud ble gjentatt og utbygd i Landsloven (III, 3-5, 11,12). Oppbudsordningen påla alle våpenføre menn å være utstyrt med våpen som kunne mønstres på våpenting. Etter 1200-tallet var det fredeligere tider, og landvernet ble så godt som ikke oppbudt i senmiddelalderen. Bestemmelsene om oppbud ble gjentatt så sent som i C.5. no. lov, men forsøkene på å by opp oppbud i Kalmarkrigen 1611–13 viste at forsvaret måtte organiseres på en annen måte; se militærvesen og soldatlegd.

V. Betegnelse brukt om forskjellige aldersgrupper av vernepliktige når det gjelder mobilisering. Eksempelvis ble vernepliktige delt inn i tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen med henholdsvis 5, 4 og 4 års tjenestetid. S.I./M.R.

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.