Sørborgen skole

Sørborgen skole ligger i Klæbu kommune. Da Klæbu offentlige pleiehjem vokste på 1950-tallet til en stor institusjon for psykisk utviklingshemmete, førte det med seg økt innbyggertall i kommunen. Med dette kom et økt behov for skoleplasser, da grendsskolene på Tulluan og Lysklett ble for små. Selv med Sjøen skole som ble tatt i bruk igjen for en periode som reserveskole, var det for få skoleplasser. Behovet for en ny skole var tilstede.

Endringer i skolepolitikken i Norge

Med Lov om forsøk med 9-årig skole i 1959, med tilhørende læreplan, kom den såkalte Forsøksplanen. Det kom da med Forsøksplanen krav om nye spesialrom i barneskolen, timetallet i klassene måtte økes, to nye fag som engelsk og heimkunnskap ble obligatoriske for de kommuner som ville delta i denne ordningen. Klæbu kommune ville delta, og 1. juli i 1963 ble det opprettet en ny stilling som skoleinspektør for å ta seg av administrative ordninger som da måtte til. Denne stillingen ble besatt av Magne Vik. Han skulle da arbeide halv stilling som lærer, og halvt som skoleinspektør. September i 1963 sendte Klæbu kommune søknad om å delta i ordningen til Kirke- og undervisningsdepartementet. Håpet var å komme igang fra høsten 1964 med foreløpig dispensasjon for økt timetall og faget heimkunnskap i barneskolen. På ungdomstrinnet hadde kommunen an avtale med Trondheim, og elevene skulle gå på Breidablikk ungdomskole.

Bygging av Sentralskolen

Det var i 1963/1964 besluttet å bygge ny sentralskole for hele bygda, og legge ned grendaskolene Tulluan og Lysklett. I skolekretsene ville de bygge ut grendaskolene, noe det var et flertall for. I kommunestyret ble det bare en liten margin for å bygge ut grendaskolene. Skoleinspektøren anket saken inn for Kirke- og undervisningsdepartementet, som ga mindretallet medhold. Grendaskolene skulle legges ned.

Lokalisering for sentralskolen

Tradisjonelt har Nidelva delt kommunen i to, også i denne saken ble dette tema. Idrettsplassen på Tanem var lenge et alternativ for plassering. Her var grunnen et tema, da området består av en del myr. Klæbu kommune kjøpte eiendommen Sørborgen i samme periode, ikke med tanke på skoletomt, men forslag om å benytte deler av eiendommen til skoletomt kom i 1963. En varm og vakker julidag i 1964 var kirke- og undervisningsminister Helge Sivertsen (Ap) i Klæbu for å bli orientert i skolesaken. Han deltok i en befaring på de to aktuelle tomtene for sentralskole. Under befaringen på Tane, ble det torden. Idrettsplassen stod raskt under vann. Statsråden hadde da følgende kommentar: «På ein stad med så dårlig drenering kan det da ikkje vera tilrådelig å byggja nokon skole». Like etter kom det svar fra Kirke- og undervisningsdepartementet at skolestedet skulle være på Sørborgen (Lilleuglen).

Planleggings- og prosjektfasen

Arkitekt Ragnar Engh i Trondheim ble engasjert til å utarbeide et forprosjekt. Før jul i 1964 la han fram kostnadsoverslag over forprosjektet for byggekomiteen. Han hadde en modell som viste hvordan sentralskolen ville ta seg ut på området. Byggekomiteen anbefalte skoledelen, men hadde forbehold over kroppsøvingsavdelingen. Skolestyret hadde det travelt med å følge opp saken, for 28. desember i 1964 ble forprosjektet vedtatt med mindre merknader.

Skole og samfunnshus

Dette å kombinere kroppsøvningsavdeling med samfunnshus ble det tidlig i planfasen diskutert muligheten for. Bygda hadde få store forsamlingshus fra før. Ljosheim var da lite og noe gammelt og slitt. Folkets hus i Moadalen lå plassert et stykke utenfor sentrum av bygda. Med et raskt voksende folketall rundt sentrum og Klæbu offentlige pleiehjem var det behov for et forsamlingshus i sentrum. En kombinasjon ville føre med seg et større areal for kroppsøving, noe som ville være gunstig utfra undervisningsmuligheter. Normene i 1964 for rene skolebygg var 130 kvadratmeter for kroppsøving, mens med kombinasjon kunne få en gymsal på 200 kvadratmeter, lillesal på 80 kvadratmeter, scene på 60 kvadratmeter og toaletter og garderobe i tillegg. Enkelte i bygda var betenkt for denne kombinasjonen, med dansesal i samme rom som elevene skulle ha kroppsøving. Et andelslag for å skaffe til veie midler til forsamlingshus ble laget, men ville ha behov for tid til salg av andeler.

To byggetrinn

Sentralskolen ble vedtatt å bygges i to trinn. Skoledelen utgjorde byggetrinn I, og kombinasjonen kroppsøving og forsamlingshus i byggetrinn II. I desember i 1965 forelå nødvendige godkjenning fra skolemyndighetene (skoleinspektør, departement og fylkeskolestyret).

Realisering av byggeprosjektet

Våren i 1966 var finansiering, arbeidstegninger og anbud på byggetrinn I godkjent. Byggingen startet sommeren i 1966, og etter ett års bygging stod byggetrinn I ferdig. Klæbu barneskole, senere Sørborgen skole var ferdig til innflytting skoleåret 1967/1968. Byggetrinn II tok noe lengre tid å realisere. Andelslaget A/L Klæbu Samfunnshus ble stiftet i 1966. De fleste lag og organisasjoner i bygda kjøpte andeler, men også mange privatpersoner. Avtaler om sambruk og fellesrom mellom skolen og samfunnshuset ble opprettet, og fordelingen om det økonomiske ansvaret. Full finansiering av prosjekt og byggearbeider kom ikke igang før våren 1969. Den 21. november i 1970 kunne Klæbu skole- og samfunnshus innvies. Der deltok skoledirektør, fylkeskolestyrets formann, representant for Statens ungdoms- og idrettskontor og andre personer som hadde deltatt i de ulike prosessene.

Etterord

Klæbu kommune har i mange år vært en av de kommuner i Norge med et raskt voksende innbyggertall, og med en relativt skjevt sammensatt befolkning bestående av familier med barn og unge. Dette førte med seg at Klæbu skole- og samfunnshus raskt ble for lite. Grendaskolen Tulluan skole fortsatte langt utover 1980-årene med å huse skolebarn i småklassene. Helt til Tanem skole stod ferdig i 1988. Ungdomsskolen stod ferdig i 1973, og ligger like ved Sørborgen skole. Begge disse er fortsatt i bruk i 2013. Sørborgen skole har vært bygget på i flere etapper etter at den ble tatt i bruk. Det samme med ungdomskolen. Tanem skole likedan. I 2010 ble det besluttet å bygge en ny skole i bygda, Sletten skole. Ennå er ikke finansiering av denne skolen i orden.

Kilder

• Klæbu historielag, Årsskrift 1992,Litt lokal skolehistorie fra nyere tid av Magne Vik