Øvre Kalvik (Hamarøy gnr. 267/1)

Øvre Kalvik (gnr. 267/1) er et bruk under Øvre Kalvik (gnr. 267) i Hamarøy kommune.

Skyld og bruksnummer

Gnr. 267 Bnr. 1
med 1,76 mark i skyld
Matr.nr. 148 L.nr. 243
med 2 ort 10 skilling i skyld
Gammel skyld 1 pund

Gårdshistorie for Kalvik Øvre

Lnr. 243 Kalvik Øvre, som i dag utgjør størsteparten av bnr. 1 og 2 i Gnr. 267 var opprinnelig et selvstendig gårdsbruk, Mellem Kaldvig, i Tysfjord. Etter nedtegnelsen i Norges matrikkel for 1838, der ”Christian” var bruker av gården, må vi fram til slutten av 1850-tallet før panteboka igjen gir oss informasjon om Kalvik. Fra 26. oktober 1858 kan vi lese at lnr. 243 gjennomgikk ei utskiftning av eiendommene. Med dette gikk man bort fra den tidligste bruksformen, der husene og teigene var spredt om en annen.

Fra 1860-tallet av finner vi at Nils Kristian Burmester var bruker av Kalvik Øvre. Når han tok over eierskapet av gården vet vi ikke, men en plausibel forklaring er at den ”Christian”, som vi finner i Norges Matrikkel fra 1838, i virkeligheten var ”Nils Kristian”. Dette styrkes av senere folketellinger, som forteller at en sønn, var født i Lødingen i 1836, mens neste sønn var født i Tysfjord i 1844. Nils f. 1807, flyttet til Tysfjord fra Hoel i Lødingen. I 1929 ble han gift med Hartvikka Eriksdatter f. 1810, fra Strand i Lødingen. Sammen fikk paret barna; Erika f. 1831, Nils f. 1836, Leonard Rist f. 1844, Rasmus Herman Martin f. 1846, Simon Martin f. 1848, og Hartvika Kristine f. 1853. I herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 blir står lnr. 243 oppført med 26 mål åker og dyrket mark. Gården hadde en utsæd på ¾ tønne korn, og 4 tønner potet, som hver ga 4 fold. I motsetning til lnr. 244 og 245 i Kalvik, hadde Nils Kristian hest, men antallet kyr strakk seg kun til 3, og her ble heller ikke holdt mer enn 8 småfe. Bortsett fra at skogen var taksert til 20 spesidaler hadde ikke gården noen videre herligheter. Til tross for dette ble landskylda foreslått økt til 2 ort 21 skilling.

Ved folketellinga i 1865 besto lnr. 243 av Nils Kristian og Hartvikkas hovedebruk og en husmannsplass drevet av deres sønn, Nils Nilsen f. 1836. Nils og Hartvikka livnærte seg som selveiende gårdbrukere og av Nils’ arbeid som fisker. Paret, som nå var i 50-årene hadde siden 1863 økt husdyrbestanden til 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 2 griser, mens korn og potetdyrkinga lå på samme nivå. I tillegg til ekteparet bodde fremdeles fire av barna, Leonar, Simon, Hartvikka og Erika hjemme i Kalvik. Den siste av de fem gjenlevende barna, Nils, giftet seg i 1864 med Rebekka Sophia Johannesdatter f. 1837, fra Skogvoll. I 1865 hadde de fått sønnen Johan. Senere kom også; Helmine Nikoline f. 1866, Randinaldo Angell f. 1870, Lorentse Johanna f. 1872, Nikolai Kornelius Ragnvald f. 1874, Rikard Angell f. 1876, og tvillingene Bertheus Hans og Bertine f. 1880, til verden. I 1865 losjerte fisker Abel Larsen, kona Ingeborg Andersdatter og deres sønn Lars hos familien. Til å fø seg selv og de losjerende hadde Nils og Rebekka 1 ku, 5 sauer og 1 gris på sin husmannsplass. I folketellinga er det notert at familien høstet høyet til husdyrene i utmarka i Kalvik.

1870 til 1900

19. september 1872 solgte Nils Kristian Burmester lnr. 243 til sønnene sine Nils og Leonard Nilsen. For totalt 100 spesidaler mottok de hver sin part på i alt 1 ort 5 skilling. Ved folketellinga i 1875 drev Nils og Rebekka sin part med 2 kyr, 8 sauer og en utsæd av bygg og poteter på henholdsvis ¼ tønne og 3 tønner. I tillegg til husdyrholdet var fisket viktig for å kunne sett mat på bordet til de fire barna og drengen Andreas Kristensen og tjenestejenta Nelle Ediasdatter.

På nabobruket finner vi at Leonard Nilsen livnærte seg som selveiende gårdbruker og fisker sammen med kona Ingeborg Kristensdatter. Husdyrholdet strakk seg til 2 kyr og 8 sauer, mens det ble sådd ¼ tønne bygg og satt 3 tønner poteter. Siden Nils Burmesters bortgang i 1874, hadde enka Hartvikke vært bosatt hos sønnen Leonard. Med hans bruk som utgangspunkt, arbeidet hun som føderådskone. Til å hjelpe seg i arbeidet hadde hun datteren Hartvikke.

Lnr. 243 Kalvik Øvre deles

Etter å ha sittet som eiere av hver sin part i lnr. 243 siden 1872, valgte brødrene Nils og Leonard Nilsen å dele farsarven mellom seg i 1874. De satte nå i gang arbeidet med utskifting av eiendommen. Da dette arbeidet var ferdigstilt, gjennomgikk gården, 19. oktober 1877, ei skylddelings-forretning der lnr. 243 b [bnr. 2] Kaldvik Mellem ble skilt ut med 1 ort 5 skilling i skyld. Leonard ble bruker av det nye bnr. 2, mens Nils ble sittende igjen med den gjenværende parten av bnr. 1.

Nils og Rebekka Nilsen drev gårdsbruket i Kalvik fram mot slutten av 1880-årene. I 1889 gikk Rebekka bort. Norges matrikkel for 1891 forteller at Nils Nilsen var eier av bnr. 1, men vi ikke har noe videre årstall for hvor lenge han var bosatt på gården. I 1891 giftet datteren deres, Lorentse Johann f. 1872, seg med Joakim Reinert Johansen f. 1867, fra Botn. I Kalvik fikk de barna; Johannes Røgh f. 1892, Einar Johan f. 1894, Rikarda Nikoline f. 1897, Karl Nikolai f. 1898, Lorentina Johanne f. 1899, og Reidar f. 1901. Fra en kongelig utredning, datert 16. november 1899, kan vi lese at bnr. 1 i Kalvik Øvre var eid av Joakim Johansen, dette til tross for at samme pantebok ikke gir opplysninger om salget.

1900-tallet

Ved folketellinga i 1900 var ikke lenger Joakim og Lorentse ansvarlige for gårdsdrifta på bnr. 1. Joakim livnærte i stedet familien som fisker. Jaokim Petersen f. 1957, hadde flyttet til gården sammen med kona Lovise Johansdatter f. 1858. De to bygslet eiendommen fra eierne, og kunne gjennom husdyrhold, potetdyrking og fiske fø seg selv og barna; Deodora, Elise, Kristian, Jakob og Dagny.

I løpet av de neste årene gjennomgikk bnr.1 Kalvik Øvre flere skifter på brukersida. Første endring kom i 19. november 1903, da Kristoffer Johnsen kjøpte gården på auksjon for 750,- kr. Selv om han sto som ansvarlig eier av Kalvik Øvre, er det mye som tyder på at Kristoffer aldri var bosatt her. Norges matrikkel for 1907 oppgir at bruker nå var Oluf Olsen. I folketellinga for 1910 finner vi Oluf f. 1878, sammen med kona Helga Olsen f. 1881. Paret, som bygslet jorda av Kristoffer Johnsen, livnærte seg av gårdbruk og fiske. Tjenestepika Jenny Mortensen var tredje og siste person i husstanden. Slektsforskningsarbeidet har ikke klart å finne at Oluf og Helga fikk noen etterkommere.

Oluf og Helga satt som leilendinger under Kristoffer Johnsen fram til 28. juni 1922, da paret kjøpte bnr. 1 for 950,- kr. Vi vet ikke annet om drifta enn at eiendommen ble skylddelt den 11. oktober 1941, hvor bnr. 9 Vikjord 2 ble skilt ut med 0,05 mark i skyld. Panteboka gir opplysninger om Olufs eierskap fram til 1948. Hvem som tok over gården etter Oluf og Helga vet vi ikke, men i 1992 ble Harald Reidar Haraldsen f. 1929 eier av den 0,79 mark store eiendommen. Harald er sønn av Jonas Haraldsen f. 1893, og Gudrun Pedersen f. 1899, fra henholdsvis Kjøpsvik og Botn. I 2009 var Harald R. Haraldsen eier av bnr. 1, 2 og 3 under Gnr. 267 Kalvik Øvre.

Se også

Øvre Kalvik (Hamarøy gnr. 267/1) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen