Alshaug
Alshaug, også kjent som Prestgarden eller Stadsbygd prestegård, er prestegården i Stadsbygd i Indre Fosen kommune. Navnet er satt i forbindelse med Olveshaugen, som var en stor gravhaug som lå sørvest for den nåværende kirken, men som ble utplanert omkring 1840. På gården er det flere fredede bygninger, og prestegårdshagen, første gang anlagt rundt 1725, holdes ved like av lokale ildsjeler.
| Alshaug | |
|---|---|
| Alt. navn: | Prestgarden, Stadsbygd prestegård |
| Sted: | Stadsbygd |
| Sokn: | Stadsbygd |
| Fylke: | Trøndelag |
| Kommune: | Indre Fosen |
| Type: | Prestegard |
Bygninger
Gulstu er en del av den gamle presteboligen, og man antar at huset er fra slutten av 1500-tallet, noe som gjør det til et av de eldste i kommunen. Det sto opprinnelig i nærheten av den nåværende kirken, men ble flyttet dit det nå står i 1730. Før flyttingen var huset dobbelt så langt, for det var bare de to dagligstuene som ble flyttet. Huset er fredet. Også Prestegårdslåna, bygd 1767, og stabburet, bygd ca. 1890, er fredet. Driftsbygningen er fra 1883, og der er eksteriøret fredet. Forpakterboligen fra 1906 er derimot ikke fredet.
Prestegårdshagen
Det var presten Stub, som kom til prestegården i 1725, som startet arbeidet med prestegårdshagen med å plante varmekjære treslag som eik og ask. To av askene står ennå, men to tvillingeiker som var blitt fredet tidlig på 1900-tallet, ble ødelagt av storm før jul i 1975. 80-90 år etter Stubs tid, var det prosten Rønne som residerte på Alshaug. Mellom 1810 og 1812 sørget han for å kjøre på 1000 lass med god matjord, og dagens hageplan er fra hans tid. Denne hageplanen er inspirert av fransk og engelsk hagearkitektur og har spaserganger, rosetrær og andre prydbusker. I et brev til sin bror i Danmark skrev Rønne at prestegårdshagen var «Et Paradis og en Edens hage».
Mellom 1917 og 1935 bodde Gudrun og Christen Dahler på prestegården, og de nedla et stort arbeid med å sette hagen i stand og plante roser og stauder. Etter deres tid kom imidlertid hagen i forfall, og ved årtusenskiftet var den i dårlig forfatning. Siden har lokale ildsjeler sørget for å på nytt sette hagen i stand, slik at den nå framstår i all sin prakt.
Husmannsplasser
Til prestegården var det på det meste underlagt 16 husmannsplasser, men disse ble fraskilt som selvstendige eiendommer omkring 1900.
Kilder
Eksterne lenker
- Natur- og kulturstier i Rissa kommune.
- Fotografier fra prestegårdshagen.
- «Godlukt ved Prestelva», adressa.no, publisert 5. august 2008.