Anna Hvoslef

Anna Hvoslef (født 5. oktober 1866 i Larvik, død 11. mars 1954 i Oslo) var én av Norges første kvinnelige journalister. Foreldrene var amtmann Johan Christian Georg Hvoslef (1819–1889) og Amalie Eline, f. Weidemann (1832–1892). Faren var født i Fredriksvern, mens moren var født i Holmestrand. Annas barndomshjem var «Sverdrupgården» (Prinsegata 31). Hun hadde to yngre brødre: Jon og David. Da faren tiltrådte som stiftamtmann i Kristiansand og amtmann i Lister og Mandals amt i 1882, flyttet Anna sammen med sin familie til Kristiansand. Hun giftet seg aldri.

Anna Hvoslef

Prinsegata 31 – Anna Hvoslefs barndomshjem

Karriere

I 1898 begynte Anna som journalist i Aftenposten, og samme år ble hun det første kvinnelige medlem av Den Konservative Presses Forening under landsmøtet i Bergen. Anna var også eneste kvinnelige delegat på det nordiske pressemøtet i København i 1902. I sine egne ord om hva som kreves av en journalist vektla hun blant annet utdannelse: «Kundskaper, iagttagelsesevne, evne til at koncentrere sine tanker om væsentlige punkter og gjengi sine indtryk i klar, koncis og letlæst form, initiativ, aandsnærværelse og god helbred…At en journalist bør ha god almenutdannelse er en selvfølge, men av specialkundskap som kan være nyttig, kan nævnes solide sprogkundskaper, kjendskap til egen og fremmede landes literatur, til kunsthistorie og tidens kunstneriske retninger, til sociale forhold og institutioner. Og en specialitet, som er til god hjælp ved behandlingen av lokale forhold, er personalkjendskap.» .

Hun forsikret i en artikkel at kvinnene i pressen gjorde samme arbeid som mennene: «De bør helst – som sine mannlige kolleger – kunne skrive om…med andre ord, behandle sociale og politiske spørsmaal, kunst og litteratur, referere fra møter og kommentere dagens begivenheter…» Anna mente at det ikke var noe skarpt skille mellom mennenes og kvinnenes arbeidsoppgaver: «De kvindelige journalister er ikke utelukkende henvist til en «damernes spalte» hvor de kvindelige læseres interessesfærer forutsættes indskrænket til moder, matprat, skjønnhetsraad, husholdningsvink og selskabelige nyheder.»

Hun var lenge eneste kvinne i redaksjonen med ansvar for alt som het kvinnemøter og for områder hvor kvinner var engasjert, i tillegg til annet journalistisk arbeid. Anna anmeldte også bøker og skrev utmerkede reiseskildringer til sin avis. Tidligere redaktør i Aftenposten, Einar Diesen, fortalte at hun holdt seg mest for seg selv – også etter at den kvinnelige kollegaen Aagot Backe hadde begynt i avisen i 1910. Han fortalte også at da Alf Krohn og Johs. Wiers-Jenssen begynte med å avholde redaksjonsfester for kollegaene, falt det ingen inn at Hvoslef og Backe kanskje kunne ha lyst til å være med. Likevel må Anna ha hatt en respektinngivende personlighet. Hun var en flittig benyttet foredragsholder i kvinneorganisasjonene. I Marie Høeghs bokverk Norske Kvinder, Bind I, som ble utgitt i 1924, var det Anna som representerte de kvinnelige journalistene.

Da Norske Kvinders Nasjonalraad og andre kvinneorganisasjoner landet rundt gjennom en deputasjon 22. august 1905 overrakte en adresse til Stortinget og regjeringen i anledning av Folkeavstemning om oppløsning av unionen med Sverige, var Anna ett av medlemmene. Hun satt den gang i Norges Kvindesagsforenings styre. I adressen gav kvinnene uttrykk for sin støtte til unionsoppløsningen. Kvinner hadde ikke allmenn stemmerett i 1905. De fikk allmenn stemmerett ved stortingsvalg i 1913.

Anna var første formann for Kristiania Kvinderaad 1904–1907 og formann for Norges Kvinnesaksforening 1930-1935. Hun var ansatt i Aftenposten fram til 1935.