Anna selvtredje
Anna selvtredje eller St. Anna /St. Hanna var en svært populær helgen i Norge i middelalderen. Hun var ifølge oldkirkelig tradisjon Jomfru Marias mor, og har i Den katolske kirke formelt den kompliserte tittelen «Guds allerhelligste mors hellige mor». Hennes minnedag er den 26. juli, og hun feires sammen med sin mann Joakim. De to er ikke nevnt ved navn i Det nye testamente, men opptrer som Anna og Joakim i et skrift fra omkring år 165. Hun ble tidligere også feira den 9. desember, dagen etter festen for Jomfru Marias uplettede unnfangelse.
Anne avbildes ofte med Maria på fanget og Jesusbarnet på Marias fang, og det er dette som er opphavet til tilnavnet «selvtredje». Hun kan også være avbilda mens hun lærer Maria å lese, og i noen sjeldne tilfeller på fanget til sin mor, som tradisjonen kaller St. Emerentia, og med Maria og Jesusbarnet på fanget. (hun kalles da Anna selvfjerde). Hun er skytshelgen for Bretagne, Firenze, Innsbruck, Napoli; for gravide, mødre, enker, søstre, husmødre, kvinnelige arbeidere, hushjelper, bergverksarbeidere, gullsmeder, vevere, dreiere, kunstsnekkere, møllere, kremmere, seilere, skreddere; for et lykkelig giftemål og for ekteskapet; for en god fødsel og for fruktbarhet; for regn; mot uvær; for gjenfinning av mistede gjenstander; for Søstrene av den hellige Anna.
Ved reformasjonen retta Martin Luther og andre svært krasse angrep mot Annas helgenkult. Mange steder ble statuer og bilder av henne ødelagt, men i Skandinavia er flere avbildninger bevart. I 1584 valgte Den katolske kirke å gjøre hennes minnedag universell, slik at den feires i alle katolske kirker.
Kilder
- De hellige Joakim og Anna (1. årh. f.Kr) på Den katolske kirkes hjemmeside