Barnedødelighet

Barnedødelighet har historisk ligget svært høyt, og fram til man fikk den medisinske revolusjon som kom gjennom 1800- og 1900-tallet fantes det få effektive tiltak mot dette. Allerede for antikkens Roma og Hellas vedkommende har vi nok data til å gjøre et rimelig overslag, og det antas at omkring ett av fire barn døde i løpet av første leveår da. Det samme ser ut til å ha vært tilfelle i England i middelalderen, og ut fra det er det ikke urimelig å anta at situasjonen i Norge var omtrent den samme. I dag har barnedødeligheten i Norge gått helt ned til omkring 2 per 1000 levende fødte.

Begreper

Det brukes en del begreper innen forskning på barnedødelighet, som det er nødvendig å ha oversikt over for å lese og forstå medisinsk litteratur og statistikk riktig.

• Barnedødelighet brukes oftest om dødsfall blant barn under fem år i moderne statistikk og medisinsk forskning. I historisk litteratur kan begrepet være brukt noe løsere, altså om noe eldre barn også.
• Spedbarnsdødelighet er dødsfall blant barn under ett års alder.
• Perinatal dødelighet er dødsfall blant barn i første uke etter fødsel.
• Neonatal dødelighet er dødsfall innen de første fire uker etter fødsel. Dødsfall mellom fire uker og ett år etter fødsel kalles post-neonatale.
• Dødfødsler vil oftest bety at barnet dør før eller under selve fødselen, men kan også strekkes noe lenger under visse omstendigheter. Et eksempel er ved for tidlig fødsel, der barnet ikke er levedyktig på egen hånd, men holdes i live en tid.

Historisk utvikling

Trolig er tallene på omkring ett av fire barn, altså omkring 250 av 1000 etter dagens standard målestokk, noe som har vært typisk i de fleste førindustrielle samfunn. Dette ser ut til å ha holdt seg til godt inn på 1700-tallet i Europa, og først omkring 1770 begynte dødeligheten å falle. Dette fallet akselererte gjennom 1800-tallet, drevet av blant annet økt forståelse for hygienetiltak. Omkring år 1900 lå tallet på omkring 100 av 1000 i Norge. I 1967 hadde det falt til 14,9 av 1000, og 2016 til 2,1 av 1000. Dette er blant de laveste tallene i verden, og man antar også at det er omtrent så lavt det er mulig å komme – dessverre vil en viss andel av barna bli født med tilstander som er dødelige på kort sikt, eller de vil få sykdommer eller skader som tar liv.

I store deler av verden er ikke tallene like oppløftende. Global barnedødelighet var i 1985 på 117 av 1000, og i 1993 på 97 av 1000. Tallene har gått riktig vei, men fortsatt dør omkring 200 av 1000 i de aller fattigste landene.

Årsaker

De viktigste grunnene til barnedødelighet er medfødte sykdomstilstander, sykdomstilstander barnet pådrar seg og ulykker. I vår del av verden har alle tre blitt kraftig redusert. Man skal ikke mange år tilbake før man finner svært høye tall på barn som omkom i ulykker, og særlig drukning og trafikkulykker. Krav om redningsvest, barneseter, tildekking av brønner og inngjerding av dammer og andre tiltak har nær sagt eliminert dette i Norge. I de fattigste landene er slike tiltak uoppnåelige for de fleste; man har for eksempel ingen mulighet til å kjøpe redningsvester.

Når det gjelder sykdom, har vaksiner og antibiotika hatt en enorm betydning. Også enkle hygienetiltak har betydd svært mye. I tillegg har avansert medisinsk forskning gitt mulighet til å redde barn fra sykdommer som kreft, der det tidligere ikke var noe håp. Ser vi til fattige deler av verden finner vi at diaré, malaria, underernæring, lungebetennelse og prematur fødsel er det viktigste årsakene til høy barnedødelighet. Dette er tilstander der vi i Norge har svært gode muligheter til å redde barn, og den høye dødeligheten som følge av malaria slipper vi helt unna. Nesten halvparten av dødsfallene på global basis skyldes underernæring, noe som er et nærmest ikke-eksisterende problem i Norge.

Når det gjelder fattigdom som underliggende faktor, ser dette ut til å være noe som først og fremst spiller inn i nyere tid. Tidligere var det en generell mangel på medisinske tiltak; uansett om man var fattig eller rik kunne man ikke få effektiv hjelp. I nyere tid ser vi at fattigdom er en langt viktigere faktor når man skal forklare forskjellen på landene og internt i fattige land. I Norge, og andre land med et høyt utvikla velferdssystem, har økonomisk status i dag enda mindre betydning når det gjelder barnedødelighet.

Kilder og litteratur

• Barnedødelighet i Store medisinske leksikon.
• Barnehelse i Store medisinske leksikon.
• Barnedødelighet på Wikipedia på bokmål og riksmål.