Blåklokke i Østfold

Blåklokke er en art som vokser på tørr leir- og sandjord i Østfold. I Østfold vokser kun underarten bakkeblåklokke. Alt i denne artikkelen beskriver bakkeblåklokke.

Bakkeblåklokke
Campanula rotundifolia subsp. rotundifolia
Klokkefamilien
Kart og graf oppdatert: 23.10.2024
Campanula rotundifolia subsp. rotundifolia.png
217 av 228 5x5 km-ruter
Campanula rotundifolia subsp. rotundifolia 1.png
1990 av 4680 km-ruter
2471 av 445009 0,1 km-ruter
Først funnet: 1873
Sist funnet: 2024

Hyppighet og utbredelse

Bakkeblåklokke er hjemlig og er svært vanlig både i 5x5 km-skalen og i 1x1 km-skalen. Den er vidt utbredt i Østfold[1][2].

Økologi

Bakkeblåklokke vokser i åpen skog, tørrbakker og berg, veikanter, slåtteeng og beitemark[3][4].

Oppdagelseshistorikk

Bakkeblåklokke omtales først av Jacob Nicolai Wilse under navnet «Campanula rotundifolia» [5]

Det eldste belegget er samlet av Nordal Wille i Håbøl. I 1873[6].


Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

Bakkeblåklokke regnes som livskraftig (LC) i Norge[7]. Men på grunn av endret landbruk, er den i tilbakegang[8].

Forvaltningsstatus

Kilder og litteratur

  1. Stabbetorp, Odd. Art i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk
  2. Artsdatabanken. Bakkeblåklokke i Østfold fylke. Nettsiden Artskart.
  3. Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.).
  4. Mossberg, B., Stenberg, L., Ericsson S. (1992). Store nordiske flora. Gyldendal Norsk Forlag A/S 1995
  5. Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. Wille, Nordal 1873. Herbarieark av bakkeblåklokke samlet i Haabøl. Digitalt på GBIF.
  7. Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av art Campanula rotundifolia subsp. rotundifolia for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
  8. Store norske leksikon. Nettutgave.

Eksterne lenker