Deidalen

Deidalen i Grimstad kommune er navnet på et område i Fjæreheia, nordvest for Dømmesmoen. Dalen åpner seg mot Rorevannet. "Jernbanelinja", et minne etter Grimstadbanen, ligger fortsatt gjennom området. Deidalen er et naturskjønt område, men ofte går man raskt forbi – via turløypa mot Kollen. Deidalen er også navnet på et gårdsbruk.

Vej-Kart over det 2det Nedenæsske Compagnie District - Kartutsnitt Fjære 1800. Fra Kartverket. Deidalen - "Dejdal" - sees på Rorevannets østside, i nederste halvdel. Kartet illustrerer tydelig de to alternative transportårer mellom Rorevannet og Grimstad; via Deidalen eller Naudenes.

Minner omkring Deidalen

I boka "Fornminner i Grimstad kystlandskap" noterer Reidar Marmøy:

"Dette er jo et av de kjæreste turområdene for Grimstadfolk, riktignok helst som et sted vi passerer på vei til Fjæreheia. Men en tur langs Deidalen bringer oss forbi minner om et sagbruk, en betydelig opplagsplass for tømmer og murer etter nedlagte bruk."

I beretningene om Uglandfamilien og deres virksomhet, dukker ofte Deidalen opp. Ugland var grunneier i området og her var det både slåttonn, kaffikos og bading.

27. april 1953 var det en større skogbrann i Deidalen.

Kommunikasjon

I tilknytning til den omfattende skipsbyggingen i distriktet var det behov for kjøring av last. I boka om Fjære sogns sparebank heter det:

"... Videre alle som arbeidet med å kjøre lasten fram til verven. Rundt Vikkilen hadde de den fellesbenevnelsen på dem som kjørte fra Deidalen at vedkommende var «Deidalskjører» og dermed visste alle hva det gjaldt."

Omkring 1875 ble det vurdert å grave en fløtningskanal fra Deidalen og over til Sæveliddalen og Vikkilen. Dette ble ikke realisert.

I en historisk oversikt over Aust-Agder fylke 1837-1937 finner vi nevnt trafikk og behov for oppgradering av veien mellom Deidalen og Fjære kirke:

"Den gamle vestlandske hovedvei mellom Grimstad og Arendal ble 1885 avløst av den sørlandske hovedvei, som går i to linjer østover fra Vik. Den gamle hovedvei mellom Spedalen—Øyestad ble nedlagt, og den vestlige del, Spedalen—Landvik bytte, ble bygdevei. I 1870-årene var det sterkt på tale å ombygge til chaussé et kortere stykke Deidalen (Rore) —Fjære kirke (3 km.) på grunn av den store lastetrafikk (i herredsstyret nevnt som «den 3. i rekken av amtets driftsveier, men etter kapitalverdien, da tror man nærmest den står som den første, da man kan si at ikke bare Fjære har nytte av den, men også en stor del av opplandet, ja, man kan si at den står i forbindelse med Bratsberg amt»). Nedgangen i skipsbygningen satte i 1880-årene en stopper for denne plan."

I 1885 vedtok herredsstyret i Fjære at veien fra Deidalen til Fjære kirke skulle opptas som bygdevei og vedlikeholdes sommer og vinter for kommunens regning.

Andre minner fra Deidalen

I 1903 annonserte (kveghandleren?) Per Klep at han ville komme til Deidalen for å selge "endel udvalgte Kalvekjør og en 5 Aar gammel feilfri Hest".

Gruvedrift?: I september 1911 dukker denne lille notisen opp i Grimstadposten:

"Grubedrift?
Paa Bendix Aanonsens eiendom i Deidalen, Fjære, er 28. f.m. anmeldt skjærp. Der drives nu for-undersøgelser. Forekomsten skal være meget lovende. Paa samme sted er ogsaa fundet feltspat."

Fjære kristelige ungdomsforening arrangerte en søndag i august 1920 båttur til Skiftenes. Det var fremmøte ved Betel (Vik?) presis klokken 9 1/4, "da baaten gaar fra Deidalen kl 10. Niste og kop medtages."

I juni 1924 arrangerte "Vikmarkens og Fjære ungdomslag" tur til Messel. "Baat gjeng fraa Nautenes kl 8 fm. presis. Gjeng ogso innom Deidalen."

Folk i Deidalen

Eiere

"Deidalen" nevnes som et bruk under "Ugland østre". Eiendommen hadde bruksnummer 15/17.

Halvor Salvesen Ugland

Halvor Salvesen Ugland solgte Deidalen i 1835 for 100 Spd.

Tobias Tjærandsen

Tobias Tjarandsen Deidalen gm Gunborg Knudsdatter.
Barn:

• Thomine 1832
• Knud Tobiassen. Skal ha bodd i Iowa i USA omkring 1883.
• Severin f 1837
• Birgitte Tobiasdatter f 1843. Gm Berthel August Olsen i Sokndal i Rogaland.

Tobias var født i Øyslebø. Faren var "Kjerran Tørresen Christiansand". Gunborg var datter av Knud Nielsen i Laudal. Tobias og Gunborg ble gift i Fjære i 1829. I 1875 var Tobias enkemann. Han omtales som gårdeier og gårdbruker på løpenummer 239e. Datteren Thomine bestyrer huset for faren. Hun har sønnen Severin Gjerulfsen, født 1862 i Fjære. Tobias eide bruket i 1886. Han omtales også som Tobias Tjarandsen Ugland, eksempelvis i 1853. Det var skifte etter Tobias og Gunborg omkring 1883. I 1885 varsles det skifteauksjon over gårdsbruket Deidalen.

Aanon Halvorsen

Aanon Halvorsen var gift med Kristine Halvorsen.

Aanon var snekkerarbeider. Aanon er nevnt i Deidalen i 1888 i forbindelse med tingleste utpantinger og skadesløshetserklæringer. Aanon døde seinest i 1893 da enken selger til neste eier.

Ole Rasmussen

Ole Rasmussen overtok eiendommen ved skjøte 13. oktober 1893. Ola Deidalen var opprinnelig barnevandrer, fra Konsmo, men fikk tilnavnet Deidalen. Egentlig het han Olav Rasmussen. Han minnes i Grimstad som stein- og sprengningsarbeider. Han skal ha bodd flere steder, bl.a. i Vardåsen, Uglandshaven og Landvikstranda. I 1893 annonserer han, "Ole Rasmussen. Deidalen" salg av flødemelk. Ola deltok i dyrskuet på Bringsvær høsten 1893 og fikk "2den præmie" i klassen for "kjør".

Ole Rasmussen Deidalen var engasjerte i kristelig arbeid. I 1945 deltar han med vitnesbyrd på en "gamlefest" i Landvik.

I 1890 annonserer overrettsagfører Bakke gården Deidalen til salgs. I 1891 er det fortsatt til salgs og det nevnes at det var skyldsatt til 1 mark 21 øre. Bruket annonserer til salgs (igjen) i januar 1896,i juni 1898 og i november 1899.

I mars 1904 og 1908 annonseres tvangsauksjon over Ole R. Deidalens bruk i Deidalen.

Ole Deidalen skattet til Grimstad i likningsåret 1907. Han liknes for antatt inntekt kr 800.-

Jubilantomtale 1945:

"Ole Rasmussen Deidalen er 85 år.
Ole Rasmussen, kanskje bedre kjent i Grimstaddistriktet under navnet Deidalen, fyller 85 år tirsdag 30. januar.

Han er født på Hellesheia i Konsmo sokn, og ble oppfødd i små kår. Da han var 10 år gammel begynte han som gjæter, og var borte hver sommer til han ble konfirmert. Etter konfirmasjonen kom han til Birkenes som tjenestgutt og holdt på med dette noen år. Så kom han til Grimstad og lærte til steinarbeider hos Ola Snar. Det var ikke lenge før han tok fatt på egen hand, og den første husmur han førte opp var hos Reier Olsen i Varden. Han drev med steinarbeide i flere år i Grimstad og omegn, men kom så til Kristiania hvor han arbeidet i 6 år. Der var han formann for kommunens arbeidere.

Da han kom hjem fra Kristiania, kjøpte han hus på Guldsmedkleiva. Deidalen var det første gårdsbruk han hadde. Siden kjøpte han gård på Håve i Eide. Den solgte han etter en tids forløp og reiste til Amerika hvor han var i 2 1/2 år. Kom så hjem igjen og drev kolonialforretning på Fladen i Grimstad, bygde hus på Dalheim, solgte det og kjøpte det to etasjes huset nedenfor Meieriet. Men Deidalen holdt ikke lenge på eiendommen, og neste huskjøp var Stiansens på Fladen, som han solgte for så å kjøpe Auglandshaven. Dessforuten har han hatt flere andre eiendommer som han har avhendet igjen etter å ha satt de i stand.

Ole Rasmussen har vært en dyktig arbeidskar med gode krefter, men i 1927 ble han arbeidsudyktig etter et uhell som bevirket ryggskade. Men han er åndsfrisk, hører godt og leser uten briller på tross av den høye alder. Han er svært tilfreds med sin lagnad og interesserer seg nå meget for det kristelige liv. Han lever av en liten pensjon og ligger ingen til byrde. Han bor for tiden på Dolholt.

Ole Rasmussen har en god hukommelse og er flink til å fortelle. Han husker således godt da han fikk sine første sko, vest og trøye. Da syntes han han var rik. Kvelden før konfirmasjonen da han skulde prøve skoene, trippet han fram og tilbake i stuen og følte seg lett på fot. Da ropte faren til ham at han ikke måtte springe skoene istykker. Bentøy dengang bestod nemlig av bandtresko om sommeren, og om vinteren tykke lodder utenpå sokkene. Han kunne fortelle mangt og meget fra barneårene, men det får være til en annen gang.

Når Ole Rasmussen til tirsdag fyller 85 år, er det sikkert mange som vil huske ham på hædersdagen."

Abraham Jakobsen

Abraham Jakobsen Deidalen (1837-1913) gm Kirstine Margrete Kristensdatter (1846- ).
Barn:

• Ole Johan Abrahamsen Deidalen f 1876
• Kristen Andreas Abrahamsen Deidalen f 1886

Abraham var født i Tveit, Kirstine Margrete var født i Birkenes. I 1891 finner vi dem på Augland østre, bnr 17/185. I 1913 er det "Anne Kristine Jacobsen" som er oppført som kone i dødsannonsen.....

Abraham Jakobsen Deidalen nevnes som landpostbud på en rute på anslagsvis 22 km.

Abraham Jakobsen har hjemmel til bruket i alle fall i 1899. Men det er Ole Rasmussen som selger til Ludvig Longum i 1905.

Gunstein Klep?

I oktober 1903 annonserte Gunstein Klep at han var i Deidalen og ville selge kalvekjør og en hest. Men han annonserer samtidig at han tilbyr "paa lempelige vilkaar bortleie husene i Deidalen, helst til banearbeidere, som vil passe kjør."

Ludvig Longum

I matrikkelen utgitt i 1906, er det Ludvig Longum som står oppført som eier av bruket Deidalen, gnr 17/15 under Augland østre. Bruket var skyldsatt til 1 mark 21 øre.

Anders Svendsen Guldknap

Anders Svendsen Guldknap fikk skjøte på eiendommen fra Ludvig Longum i 1912. Men Det var Longum som overdro til neste eier i 1915.

Karl M. Olsen

Karl M. Olsen overtok eiendommen fra Ludvig Longum i 1915.

A. Haukom

A. Haukom overtok "bl.a. paa d.e." - Deidalen - fra Karl M. Olsen i 1918.

J. Venstøp

J. Venstøp overtok Deidalen fra A. Haukom i 1918. Han omtales som ingeniør, bosatt i Arendal. I en salgsannonse sommeren 1920 omtales eiendommen Fjæremoen "med tilhørende parceller Møllepladsen og Deidalen". Der nevnes også "en del skoggrund over Deidalen, angivet til ca 60 maal". Til eiendommen hørte også "avgifter av træmaterialer, som landsættes i Deidalen."

Carl Johan Teien

Carl Johan Teien var gift med Anna Sofie Teien.
Barn:

• Leif 1906
• Harald Fredrik 1910
• Johan 1912
• Birger 1914
• Borghild 1919

Anna Sofie døde senest i 1921. Teien kjøpte eiendommen fra A. Haukom i 1920.

Anna Ribe, Bråstad

Anna Ribe kjøpte eiendommen fra Carl Teien i 1934.

Andre i Deidalen

Syvert Olsen Deidalen (1739-1824)

Knud Christensen Deidalen var gm Tomine Kristensen Deidalen. Det var skifte etter dem omkring 1879.

Olaves Christensen Deidalen nevnes i 1877.

Simon Aslaksen (1874- ) gm Petrine Theresia Aslaksen (1870- ).
Barn:

• Sigurd Peter Aslaksen f 1897
• Anna Tobine Aslaksen f 1900

Både Simon og Petrine Theresia var født i Fjære. De bodde i Deidalen i 1900. I 1900 omtales han som grøftegraver og jordarbeider.

Ole Johannesen (1876-1904) omtales som jernbanearbeider. Han omkom i desember 1903, kanskje i Fåberg ved Lillehammer. Han ble begravet i Fjære i 1904. Han var født "ved Isakstuen" og bosatt i Deidalen.