Den demokratiske Forening

Den demokratiske Forening ble stiftet i Christiania i begynnelsen av 1849. Formålsparagrafen lød: «Den demokratiske Forenings Formaal er paa lovbunden Maade at virke for Folkefrihedens Udvikling».  I motsetning til det gamle akademiske syn og det nye standsrepresentasjonssynet skulle foreningen være et opposisjonelt politisk parti på et prinsipielt idemessig grunnlag og med faste programposter. Dens stiftelse ble tillagt så stor betydning at en motstander uttalte: «Vor indenlandske Politik træder maaskee i denne Tid ind i en ny Phase».

Følgende programposter ble satt opp for foreningens virksomhet: «1. Stemmerettens og Valgbarhedens Udvidelse. 2. En ligeligere Beskatning. 3. Almindelig Værnepligt. 4. Kommunernes Frigjørelse. 5. Folks Deeltagelse i den Dømmende Myndighed eller Indførelsen af Edsvorneretter. 6. Politisk Tilnærmelse mellem Land og By. 7. Udgivelse af politiske Folkeskrifter.»  

Foreningen ville også forsøke å få i stand lignende foreninger andre steder i landet. Formålet skulle oppnås ved diskusjonsmøter og vedtak i forbindelse med diskusjonene.                    

Foreningen ble ledet av en ordfører og fire formenn. Nye medlemmer ble opptatt med 2/3 flertall av styret og et «Prøvelsesudvalg» på 5 medlemmer. Medlemmene var for størstedelen næringsdrivende borgere, akersogninger og studenter. I mai var medlemstallet cirka 90. Kontingenten var temmelig høy, 2 Spd pr. halvår.

Foreningen var stiftet av advokat Kildal, prokurator Gaarder m.fl. I de første månedene var foreningen på et rent forberedende stadium. Nye medlemmer kom inn ved personlig bekjentskap, således senere riksarkivar M. Birkeland, cand.jur. Rolf Olsen og Morgenbladets redaktør A. B. Stabell m. fl. Allerede under diskusjonen om lovene kom det til skarp meningsforskjell mellom medlemmene. Lovarbeidet tok lang tid. Stabell ble så vidt innvalgt i den første direksjonen. Birkeland kaller ham «et mindre velkomment Medlem», og mener han gikk inn i foreningen for å hindre den fra å gi ut en konkurrerende opposisjonsavis til Morgenbladet. 10 år senere forsøkte Stabell å redusere sin deltagelse i den mest mulig. Den 18. april ble Rolf Olsen valgt til ny formann.     

Den demokratiske Forening stilte seg i spissen for 17. mai-feiringen sammen med Handelens Venner og Haandværksforeningen, men en planlagt fest ble avlyst på grunn av manglende deltakelse.                     

Møtene og generalforsamlingene holdtes i Hotel de Scandinavie og i Frimurerlogen, blant annet et med foredrag om «Aarsagerne til den i Landet herskende Misnøie.» Det siste møtet ble kunngjort i Morgenbladet 20. desember 1849.   

Foreningen ble blant annet mistenkt for å stå i forbindelse med Marcus Thrane. Thrane søkte også foreningen om økonomisk støtte til å organisere arbeiderforeninger, men ble blankt avvist. Senere angrep Thrane Den demokratiske Forening, blant annet fordi den ikke hadde sagt noe om hvor langt utvidelsen av stemmeretten skulle gå.       

Foreningen var det første alvorlige forsøk på å realisere J.A. Hjelms planer om et by-opposisjonsparti. Den ble dannet på den begeistringsbølgen som fulgte februarrevolusjonen.   

Den demokratiske Forenings skjebne viste at tiden ikke var moden til å realisere planene om et opposisjonsparti ennå. Foreningen hadde et tydelig intellektuelt preg, men selv om den foruten de næringsdrivende borgere var mange som var sterkt kritisk innstilt overfor regjeringen og de akademikere som fulgte dem, tok enigheten slutt når det positive arbeidsprogrammet skulle bestemmes. De partipolitiske ideene var ennå for flytende og evnene til samarbeid med langsiktig politiske mål for øyet for liten.  

Den demokratiske Forening gikk visstnok inn omkring nyårsskiftet 1849/50. Den kom da heller ikke til å gjøre seg aktivt gjeldende i politikken ved stortingsvalget i 1850.    

Kilder

Basert på en artikkel av Sigurd Rødsten, som bygger på:

• Flårønning, Sigurd: Foreningslivet i Christiania 1838 – 1850. Hovedoppgave i historie, høst 1948. Universitetet i Oslo.
• Morgenbladet 1838 – 1850, foruten andre Christiania-aviser.
• Michael Birkeland: Historiske skrifter I, Kristiania 1919.
• Friis, Jacob. Marcus Thrane, Kristiania 1917.
• Norsk Biografisk leksikon.