Denim som mote

Denim kom først til Norge på 1800-tallet, og var godt innarbeidet som arbeidstøy for nordmenn da det ble relansert som moteplagg etter andre verdenskrig. I 1949 kunne man for første gang lese om den nye moten i norske aviser, men da ikke som ungdomsmote for opprørske gutter – det var damene som hadde tatt på seg buksene!

De eldste funnene av denim brukt som et moteplagg i Norge, ble først omtalt i avisene Adresseavisen[1], Lofotposten[2] og Tromsø[3] i 1949. Alle tre avisene publiserte samme korte artikkel om «den amerikanske landeplage «Blue Jeans»», og det var noe uhørt og fremmedartet ved denne damemoten, nettopp fordi den besto «av blå dongery».

Adresseavisen syntes dette var så sensasjonelt at de trykket variasjoner av samme tema to dager på rad. Først kortartikkelen om moten som ikke var «synderlig flatterende og elegant», deretter i et intervju med kvinnen - som er den første kjente kilden til den nye moten som i dag preger norsk drakt.[4]

Agnes Isaksen og hennes datter Ann fra Honningsvåg var på gjennomreise etter å ha vært evakuert siden den tyske herjingen i Finnmark. Det var ikke evakueringen men den fremmede moten som var sakens kjerne, og buksene skapte et lite medierabalder. Adresseavisens spaltist «Peruso» var først på ballen, og da het det: «Til kamp mot kvinnemoten! Manneben, her må noe gjøres! Kvinnen trenger inn på alle våre felter. I våre yrker, i alle embeter, i krig og fred. Nå også i våre klær.»[5]

Eksempelet kan gjerne leses som en kuriøs anekdote, men det sier også noe om det selektive i vår historiske bevissthet.

Referanser