Embetseksamen

Embetseksamen var fram til 1990 navnet på den avsluttende eksamen i et embetsstudium, det vil si et studium som ga kompetanse som embetsmann innen jus, filologi, realfag, teologi eller andre faggrupper. Det var tidligere normalt et krav om avlagt embetseksamen for å kunne ha et embete i staten.

Konseptet ble innført i Danmark-Norge i 1672, med den medisinske doktorgraden som det første studiet som ble avslutta med en embetseksamen. I 1675 kom teologisk embetseksamen, som ble en forutsetning for å virke som prest. I 1683 ble det også innført krav om embetseksamen for å være rektor ved en latinskole i Danmark, og tilsvarende regel kom noe senere i Norge. Juridisk embetseksamen ble innført i 1736.

De enkelte embetseksamener hadde opprinnelig ulike navn, og det var først etter 1814 at de fikk fellesnavnet embetseksamen i Norge. En skilte mellom embetseksamen av lavere grad (cand.mag) og av høyere grad (cand.theol, cand.jur., cand.med., cand.philol. osv.).

Ordningen ble avskaffa i universitetsloven av 1989, med virkning fra året etter, men begrepet brukes ofte mer uformelt om avsluttende eksamner i de tradisjonelle embetsfagene.

Litteratur