Eriksrud (Asker gnr 89)

Eriksrud er gårdsnr. 89 i Asker kommune, og ligger på Askerbørskogen. Opprinnelig navn var Eiriksstaðir av mannsnavnet Eirik. Dialektuttale var /ersru/. Eriksrud hadde mølle sammen med Solberg, registrert i 1690, i stryket nedenfor Eriksrudbrua.

Eriksrud
Alt. navn:	Eiriksstaðir
Fylke:	Akershus
Kommune:	Asker
Gnr.:	89

Gården var domkirkegods i middelalderen og ble disponert av lesemesterembetet ved Katedralskolen i Christiania i 1647. Brukeren het da Amund. Fra 1711 het leilendingen Erik Jakobsøn, sønn Kristen Eriksøn, Eriksrud og Sem. Gården kom i bondeeie i 1749, men ble overtatt av Anna Katarina Krefting Valleur, eier av Dikemark Verk, i 1751.

Da hun solgte den til Nils Hansøn i 1759, sluttet de avtale om at Dikemark mot en årlig avgift fortsatt skulle disponere 13 engstykker som hun hadde lagt ut til bruk for arbeidere på verket. Dette området omfattet mer enn halve gårdens innmark. I 1771 ble gården solgt til Guttorm Olsøn Sebjørnsrud og Alv Evensøn Solberg som delte den i to bruk som da disponerte ca. 50 dekar innmark hver. Kontrakten med Dikemark fulgte Guttorm Olsøns bruk.

Vestre Eriksrud (Brenna)

Guttorm Olsøns bruk ble solgt til Lars Kristensøn, sønn til Kristen Olsøn på Brenna under Påverud i 1773, og bruket ble kalt Brenna etter ham. Svigersønnen Per Eriksøn overtok i 1787. Ola Jørgensen kjøpte gården i 1804. I 1835 leide han bort skogen til Gui for 30 år. Minnet om det lever i navnet Guihogget. Da sønnene solgte Vestre Eriksrud til Bernhard Ender på Dikemark i 1851, opphørte det som eget bruk.

I 1826 hadde Vestre Eriksrud 52 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe og 3 småfe.

Østre Eriksrud

Bruksnr. 89/2, Alv Evensen, tidligere leilending på Mellom Solberg, ble eier av dette bruket i 1771. Det var i hans slekt i tre generasjoner etter ham inntil Simen Olsen solgte i 1890. De neste eiere var Bernt Andreassen Gjellum og deretter Lars Håkensen Sebjørnsrud fra 1894. Kristiania kommune kjøpte bruket i 1918–22 og la det til Dikemark.

I 1826 hadde Østre Eriksrud 52 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe og 3 småfe.

Holstein

Bruksnr. 89/5 (lnr. 151) var husmannsplass under Eriksrud fra 1700-tallet. Plassen kjøpte Hans Iversen fra Vestre Hauger i 1769, og huset stammer antakelig fra den tiden. Sønnen Iver arbeidet på Dikemark jernverk. Straks før 1920 kjøpte Borghild Berg fra Bærum bruket med svigersønn Lars Gundersen av Gupuslekt. Han drev bruket til ca. 1960. Her vokste sønnen Gunder Gundersen opp og ble en av landets beste skiløpere med tre seire i kombinert i Holmenkollen. Han er også kjent som oppfinner av Gunder-metoden (jaktstart).

I 1826 hadde Holstein 33 dekar innmark, 2 storfe, og 3 småfe. I 1939 30 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe, 1 gris og 60 høns.

Eriksrudbrua (Stålovnen)

Eriksrudbrua, bruksnr. 150, var boplass for mølleren som stod for driften av Eriksruds og Mellom Solbergs felles mølle. Dikemark jernverk anla en stålovn der i 1754 og navnet Stålovnen ble brukt i mange år siden. Bruket ble skilt ut fra Vestre Eriksrud og solgt til Lars Eriksen i 1811. Bernhard Ender på Dikemark kjøpte Eriksrudbrua i 1851. Møller på Dikemark, Erik Borgersen fra Skoger. bodde der i 1864. Han ble senere eier av bruksnr. 90/3 (153c) Mellom Solberg.

Husmannsplasser under Eriksrud

Eriksrud hadde følgende husmannsplasser: Holstein (se ovenfor), Torsbråten (første gang registrert 1813, tilhører nå Kjekstad), Ersrudbråten (1814), Ersrudbrua (1814), Ersrudhagen (1814), Stinaløkka (1814), Slåttebråtan (1814), Kremmerløkka (1880) og Gubbeløkka.