Finlandshette
Ei finlandshette er et hodeplagg som dekker hele hodet og halsen, med enten en åpning for ansiktet som kan justeres i størrelse ved å trekke nedre kant opp eller ned, eller med separate hull til øyne og munne. De kan også rulles opp og brukes som lue.
Den opprinnelige hensikten med ei finlandshette er å beskytte mot vær og vind. De lages derfor gjerne i ull, men også moderne kunstfibre kan brukes til formålet. Fordi den dekker det meste av ansiktet, særlig dersom man har små hull til øyne og munn, har det også den funksjonen at de skjuler bærerens identitet.
Årsaken til at de kalles finlandshetter er at de i Norge ble vanlige etter at de ble strikka og sendt til soldater under vinterkrigen 1939–1940. I en del andre land er de av en liknende grunn kjent som balaklava, etter byen Balaklava på Krim-halvøya. Under Krimkrigen strikka nemlig britiske kvinner slike hetter til soldater der. Forløperen for hettene skal ha vært improvisjon fra soldatene: De lagde hull til øyne og munn i sokker og trakk dem over hodet for å beskytte mot kulda.
Det at finlandshetter ofte har blitt brukt av ranere, terrorister, politiske akvitister og andre som ønsker å skjule sin identitet har ført til at den finske ambassaden i Norge oppfordre norske aviser til å slutte å bruke navnet finlandshette. Noen kaller dem balaklava, men finlandshette er godt innarbeida og står i ordbøker.[1] Det må nevnes at også spesialstyrker i politiet og Forsvaret brukes finlandshetter for å skjule sin identitet såvel som for å verne mot kulde. Disse hettene kan være laget i spesielle materialer som er flammehemmende.
Referanser
- ↑ finlandshette i Bokmålsordboka og Nynorskordboka.