Folkets Hus (Strømmen)
Arbeiderbevegelsen har spilt en sentral rolle i Strømmens utvikling. Et Folkets Hus sto tidlig på dagsorden, og dagens utgave er tredje generasjon i Strømmen. Med Nils Claus Ihlen som velvillig hjelper fikk Strømmen Arbeidersamfund reist det første Folkets Hus på Slora allerede i begynnelsen av 1890-årene.
Sitat:
«Samfundet fikk tidlig hornmusikkforening, sangforening, dramatisk klubb osv, som var til megen oppmuntring for alle.»
Den 13. desember 1909 var det klart for erverv av tomt til nytt hus. Sitat fra protokollens pkt. 1:
«Undertegnede representanter for Folkets hus, Odin Westby og Harald Frosterud har d.d. med Kristian Låke avsluttet følgende handel: Kristian Låke selger til Folkets hus en parsell på 6 a 7 mål av g.nr. 77, br.nr. 2, Stalsberg søndre i Skedsmo. Parsellen grenser mot syd til den nye Schauseen fra Lillestrøm-Furuset. Mot vest til Sletner. Mot nord til Lerdal og Frydenlundkompaniets gård Bakken og mot øst til Lillebakk, av nordre Stalsberg.»[1]
Skedsmo rådhus nybygg i 1957. Nederst til høyre Folkets Hus med uthus, og foran dette Samfundsbygningen.Foto: Akershusbasen.
Folkets Hus Strømmen 1980. Brannstasjonen helt til høyre. Foto: Akershusbasen.
Strømmen brannstasjon fra 1937, fotografert i 1964.Foto: Akershusbasen.
Veggmalerier i kinosalen Strømmen, utført av maleren Oliver Nerland (1881-1960).
Foto Børre Høstland.
Her kan vi merke oss at det som benevnes den nye ”Schauseen” fra Lillestrøm til Furuset er den planlagte Strømsveien, som sto ferdig i 1911. Vi kunne altså fått Strømschausseen om Arbeidersamfundets forslag hadde gått igjennom.
Folkets Hus startet tidlig med egen kinodrift, og allerede i 1920-årene kom de i gang med stumfilm ledsaget av klavermusikk gjennom hele forstillingen.
I 1936 var det klart for innvielsen av den nye Samfundsbygningen som vi i dag kaller Folkets Hus. Det nye huset var prektig – det rommet den nye Strømmen kino med 502 sitteplasser i sal og galleri, en rekke kontorer, forretningslokaler og saler av forskjellig størrelse. Ordfører Jonathan Larsens åpningstale inneholdt noen meget velvalgte formuleringer, sitat:
«Strømmen kan man vel regne som et av Østlandets vakreste bymessig bebyggede strøk, som har atskillig av byens fordeler, gode veier, billig strømavgift, trykkvann og en godt utviklet skole. Når man ser på stedets ca. 800 hus som stråler i alle regnbuens farver og de hundrevis av prektige haver, da får man inntrykk av en sjelden solid befolkning som nok etterhvert vil få den nødvendige lokalpatriotisme.»[2]
I Samfundsbygningens underetasje fikk stedets innbyggere også et lenge etterlengtet Strømmen Folkebad. Ved bygningens endevegg ble det i 1937 bygd til en lokal brannstasjon som gjorde tjeneste til ut i 1970-årene. Det var 18 faste brannmenn, men ingen fast brannvakt.
I 2007 ble hele bygningen renovert, samtidig som et stort tilbygg med navnet Strømmen Torg med leiligheter, forretningslokaler og Skedsmo bibliotek ble oppført.
Det gamle Folkets Hus fra 1911 ble revet i 1960.
Litteratur
- Beretning for Folkets Hus i Strømmen 1911-1946.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-2-0
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2009: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. 2. utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-3-7