Friidrett

Friidrett defineres av Store norske leksikon kort som «konkurranser i løp, hopp og kast, en grunnleggende og opprinnelig form for idrett».

Motiv fra Bislett stadion i Oslo, blant annet kjent for friidrettsstevnet Bislett Games.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I norgesmesterskap (Hovedmesterskapet) konkurreres det i hele 19 forskjellige øvelser i løp, hopp og kast pluss 1000 meter stafett, for begge kjønn med kun disse forskjellene: kvinner og menn løper 100 hhv. 110 meter hekk, og 3000 hhv. 5000 meter kappgang. I tillegg til Hovedmesterskapet arrangerer Norges Friidrettsforbund egne mesterskap for hopp uten tilløp, stafetter (ikke 1000 meter), terrengløp kort løype, terrengløp lang løype, mangekamp, halvmaraton, maraton, motbakkeløp, ultraløp og kappgang på landevei samt et Hallmesterskap. Det er aldersbestemte norgesmesterskap for klassene 15, 16, 17, 18–19, 15–19, 20–22 og veteranklasser (35–39, 40–44 o.s.v.). Også disse har under-mesterskap som stafetter, terrengløp og så videre. Mange av de samme inndelingene har man internasjonalt.

Ser man imidlertid friidretten i et lokalt perspektiv er det kretsinndelingen som stikker seg ut. Kretsene er medlemmer av Norges Friidrettsforbund på den ene siden, og sitt fylkes idrettskrets på den andre siden. I dag korresponderer friidrettens kretsinndeling fullt ut med fylkene i Norge. En mer distriktsbasert inndeling vedvarte før 1989, men ble erstatttet ved at for eksempel Romerike og Follo friidrettskretser den 25. februar 1989 ble slått sammen med deler av daværende Oslo friidrettskrets til Akershus friidrettskrets.

Friidretten ble for alvor tatt opp i Norge rundt 1890, og Friidrettsforbundet stifta i 1895. Den slo typisk gjennom i byene før den spredte seg utover i distriktene. I nær sagt hvert eneste tettsted kunne folk ha mulighet til å drive enkle tekniske friidrettsøvelser, eller rett og slett landeveisløp. Friidrett hadde dessuten, sammen med skisport, en særstilling i norsk skoleverk fram til 1960-70-tallet. Til tross for at friidretten på den tida var i ferd med å oppnå reell likestilling mellom kjønnene, mista den sin plass til fordel for lagidretter, samtidig som det ble mindre konkurransefokus i skoleidretten. Følgelig var breddedeltakelsen i friidrett i Norge svært høy i mange år, men sank som en stein på store deler av 1990- og 2000-tallet. Muligens er breddedeltakelsen på vei opp igjen på 2010-tallet, særlig i mosjonsløp.

Lenker