Gråøya (Asker)

Gråøya ligger i indre Oslofjord mellom Håøya og Åros (Asker). Den er 2 km lang og vel 500 m på det bredeste. Totalt 730 dekar. Høyest punkt ligger 74,6 moh.

Den nordlige delen av Gråøya sett fra Åroskastet. Til venstre landsiden ved Åros. Til venstre bak ligger øya Søndre Langåra og bak der Nesodden. Bortsett fra området rundt fritidsbebyggelsen på bildet er øya et naturreservat og tilgjengelig. Eier av øya er Johan H Andresen. Den sydlige delen er populære ankrings- og fortøyningsplasser for fritidsbåter i indre Oslofjord.(Foto: Victor Iversen, 2023)

Terrenget er kupert, bratt og ulendt med tett vegetasjon. Øya har tilgjengelige svaberg langs sjøen brygge for bebyggelsen på øyas vestside.

Gråøya består av granittiske gneiser, som vi også finner på Hurums øst-side.

Med unntak av et lite område med bebyggelse, er øya et naturreservat. Gråøya er i privat eie. Det er registrert kun ett kulturminne på Gråøya, restene etter en gravrøys ved Johnsbergtangen, den lille tangen på øyas vestside, litt syd for midten av øya.

Navnet Gråøya.

Navnet har sitt utspring i navnet Gró (elva som vokser raskt) som var det gamle navnet på Åroselva til slutten av middelalderen. Det avledede navnet på øya utenfor var, ifølge navneforsker Oluf Rygh (1833-1899) og historiker Peter Andreas Munch (1810-1863), Gróarøy. Senere ble dette til Graaøen og Gråøya.

Historien.

Siden Gråøya store deler av historien har vært del av andre eiendommer, er det lite spesifikk informasjon om øya, eiere og bruken av øya i de eldste skriftlige kildene.

«Biskop Eysteins jordebok» (skrevet av biskop Eystein Aslaksson ca. 1390) forteller at deler av Aaros tilhørte Nonnesæter kloster i Oslo. Gråøya var i lange perioder del av Aaros /Store Aaros, og kan rimeligvis derfor også ha vært en del av det klosteret tidligere eide på Åros.

Ifølge A. Killingstad i «Røyken før og nu» (1926), eide en av bygdas mektige menn, Hans Pedersen Aaros i 1630 tilsammen12-13 gårder. Det var; «Åros, Torvø, Gråøya, Killingholmen, Skaffterud, Myhre, Syltingli, Gislerud, Setre, Grøtterud, Kaggerød, Myklebye og Guttehuus.». At både Gråøya og de nærliggende øyene Torvøya og Killingholmen ble på denne tiden beskrevet som egne «gårder», må forståes som at de er plasser under en større gård (Aaros).

I 1745 beskrev Sogneprest Poul Christian Holst (1698-1775) i «Kort beskrivelse over Røyken Præstegield»: «Gråøya gården, som tilhører Store Aaros, er liten og kan ikke brukes til annet enn beite for noen sauer og geiter.»

I 1909 ble øya skilt ut fra Store Aaros og solgt. Kjøper var Knud Ringnes (1875-1945) fra Kristiania. Kjøpesummen var da kr 35.200.

I 1920 ble øya på nytt solgt, denne gangen til Johan H. Andresen (1888-1953). Kjøpesummen var kr 90.000.

Bruken av øya.

Gårdsdrift og beitemark - husmannsplass.

Utsnitt av kart 1879. Det hadde vært husmannsplass på Gråøya i 15 år da dette kartet viser huset og jorder/enger rundt huset midt på vestsiden av øya. Elise Torine Olavesadatter, som var født og oppvokst på øya, fortalte at det var jorder og teiger for beite og dyrking av det de trengte på stedet. Ingen tidligere kart viser bebyggelse på øya, men stedet hadde i lange tider blitt beskrevet som «Graaøen gaarden» (Kartverket Historiske kart – Utsnitt av Rektangelmålinger 14D3 1879 Bull, Due)

Fra gammelt er det ingen beskrivelse utover betegnelsen av Gråøya som gård. Siden øya stort sett har vært del av en større gård, har nok beite vært viktig bruk av øya. Ifølge Elise Torine Olavesdatter (1865-1953), var det jorder og teiger der det ble dyrket poteter og grønnsaker til eget hushold da hun bodde der fra 1865 til 1881. Folketellingene 1865-1875 bekrefter at beboerne ved tellingen hadde husdyr og poteter. Oppsitteren var «husmann og fisker» i 1865 og «bygselmann og fisker» i 1875. Ingen andre folketellinger har opplysninger om stedet og beboere.

Skogsdrift.

Vi vet at det under Knud Ringnes’ eierskap (1909-1920) ble tatt ut tømmer for salg. Rimeligvis har det også vært tatt ut tømmer i tidligere tider. Johan H. Andresen, som kjøpte øya i 1920, hadde interesse av natur- og skogskjøtsel. Det var imidlertid ikke grunnlag for egen kommersiell skogsdrift på øya, men det ble en periode tatt ut noe tømmer/ved til eget bruk.

Jakt.

Det har sannsynligvis alltid vært drevet jakt på Gråøya. Da Knud Ringnes kjøpet øya i 1909 var det for å ha den som jakt-øy. På Gråøya satte han ut harer som han hadde hentet i Tyskland. Ringnes og venner drev harejakt (og storfugljakt) fram til han solgte øya i 1920. Mulighetene til jakt var også noe av motivet til Johan H. Andresen for å kjøpe øya, og det jaktes fortsatt på rådyr på Gråøya.

Naturreservat, feriested og friområde.

I 1957 var Gråøya et av stedene i Oslofjorden der de ble innført byggeforbud for å sikre strandsonen mot utbygging. Dette var et midlertidig forbud. I 1965 ble byggeforbudet erstattet av strandloven, og Gråøya dermed sikret som friområde. 14. desember 2007 ble Gråøya naturreservat opprettet. Formålet med naturreservatet er å bevare en nå relativt urørt skog og sikre et stort botanisk artsmangfold med flere regionalt uvanlige arter. Særlig gjelder dette i områder på øya der det er sumpskog. Øya har mange flotte og mye brukte ankrings- og fortøyningsplasser, og er et viktig tilbud for fritidsbåter i indre Oslofjord. I november 1938 fikk arbeiderne ved J. L. Tiedemanns tobaksfabrik tilbud om å bruke Gråøya til dagbesøk. Etter hvert ble stedet utvidet til bruk som feriehjem. JLT-ansatte har oppgjennom årene hatt opphold, og også bidratt med vedlikehold av feriestedet. Fra 2008-2016 ble stedet benyttet av Elopak-ansatte. Etter 2018 har stedet blitt benyttet av ansatte i firma Johan H. Andresen og Ferd-ansatte.

Grus til veiene i Åros.

Ved minst 2 anledninger (1905 og 1907) besluttet Røken Herredsstyre at lensmannen fikk fullmakt til å hente grus fra Gråøya til bruk på veiene i Åros. Det er usikkert hvor omfattende uttaket av grus var, men i 1923 var det nok en gang debatt i herredsstyret i Røken om grus skulle hentes fra Gråøya, Svelvik eller lokalt fra Follestad ved Åros.

Fjorden rundt øya.

Fjorden rundt øya har alltid vært viktige fiskeplasser for yrkesfiskerne i området. Det var både stedbunden fisk, makrell og sild. Gråøyrenna har også vært et viktig område for reketråling. På østsiden av øya ble det tidligere også hentes østers. På 1950- og 1960-tallet, i perioder da Tofte Cellulosefabrikk ikke hadde kapasitet til å ta imot alt tømmer, ble det avtalt at tømmerslep kunne midlertidig legges ved Gråøya, inntil fabrikken hadde kapasitet til å ta det på land.

Bygningene på Gråøya.

Kart over Gråøya som viser husplassering i 2024. Den røde ringen viser hvor den opprinnelige husmannsstua lå. Den var oppført en gang før 1858 og ble revet og erstattet av et nytt bygg i 1980. Bygget rett ovenfor er bygget 2017. Syd-øst for disse ligger det som opprinnelig var overnattingssted for tømmerhuggere. (Kartverket– Utsnitt Norgeskart.no, 2024).

Den lille tømmerhytta (lengst syd-øst).

Lengst syd-øst, i bakkant mot skogen ligger en liten hytte. Denne ble satt opp for å huse tømmerhuggere. Det er usikkert om hytta ble satt opp av Knud Ringnes mellom 1910 og 1920 eller av Johan H. Andresen sr. noe senere. Hytta blir nå brukt til overnatting. I 1986-1989 ble hytta utvidet med plass for soverom og do, og på nytt pusset opp i 1917-1918.

Den store hytta (lengst nord).

«Peisestua» ble tegnet av arkitekt Odd Nansen, og satt opp i1932.Denne hadde forsamlingssal og en liten boenhet. På grunn av råte ble «Peisestua» ble revet i 2017, og en ny hytte ført opp på samme grunnmur.

Den gamle husmannsstua (lengst syd og nærmest sjøen).

Stua, som var bygd på 1850-tallet eller tidligere var den som huset øyas faste beboere. Da Knud Ringnes eide øya (1909-1920) ble den brukt som jakthytte. Etter 1920 ble den brukt til overnatting/fritidsbolig. I 1976 ble det avdekket omfattende råte i laftede bærevegger og kledning. I tillegg var stua blitt skjev på grunn av setninger i grunnmuren. Stua ble derfor revet i 1979 og ny hytte ført opp på samme sted i 1980. Den nye hytta ble ytterligere modernisert i 2017, og sammen med de andre bygningene, bragt opp til moderne standard.

Uthus/løe.

Det er ingen rester etter uthus/løe fra tiden som husmannsplass.

Vann, avløp og tilgjengelighet.

Bebyggelsen på øya er fritidsbebyggelse. Fra 1956 har Gråøya hatt evigvarende rett til bruk av strandlinje og bryggekar på landsiden ved utløpet av Åroselva. Bygningene på Gråøya ble i 2011 tilknyttet offentlig vann og kloakk i ledninger over sundet inn til fastlandet.

De to husene nærmest sjøen på Gråøya august 1947. Til høyre er stua som var den opprinnelige fra da det var husmannsplass her 1860-1880. Utvendig var stua lite forandret fram til 1947. (Foto Ivar K Iversen, 1947).
De to husene nærmest sjøen på Gråøya i 1982. Hytta til høyre ble oppført i 1980 på samme sted der den gamle stua fra husmannsplassen hadde stått. Til venstre den nye hytta «Peisestua» ble tegnet av arkitekt Odd Nansen, og satt opp i 1932. På grunn av råte ble den revet og nytt bygg satt opp i 2017. (foto 1982 fra Ferds arkiv)

Fast bosetting og beboere.

Elise Torine ble født på Gråøya i 1865 og flyttet derfra i 1881. Hun levde mesteparten av sitt liv på Sagene Hurum. Bildet er tatt i 1947 da hun for første gang på 66 år var tilbake på øya. Her er hun utenfor den husmannsstua der hun var født og oppvokst. Huset var lite forandret, noe som antagelig skyldes at det i 1932 ble bygget en ny og større hytte bak denne. Den gamle husmannsstua ble revet 1979 og erstattet med et nytt bygg i 1980.(Foto Ivar K Iversen, 1947)

At Gråøya fra gammelt er beskrevet som gård, gjør det rimelig å anta at det lenge kan ha vært bebyggelse og beboere på øya. I folketellinger og kirkebøker er første skriftlige dokumentasjon der Graaøen eksplisitt beskrives som bosted, fra 1858. Både tidligere og senere beboere kan i kirkebøker og folketellinger ha hatt «Aaros eiet» eller «Store Aaros eiet» som oppgitt bosted, og det er derfor vanskelig å bekrefte Gråøya som bosted for disse uten andre kilder. Beboere fra 1850-tallet til 1900 bodde i den gamle «husmannsstua» (revet 1979).

SKIPSSMED ERIK GUNDERSEN MED FAMILE.

Familien bodde på Gråøya sommeren 1858 og muligens fram til 1860. I september 1858 var skipssmed Erik Gundersen (f 1829 i Svelvik) fadder i barnedåp og hadde bosted Graaøen. Han var da gift med Karen Gjertsdatter (f 1829 i Hurum) og de hadde barna Gustav (f 1855) og Anthon (f 1858).

FISKER OG HUSMANN OLAVES HARTVIGSEN MED FAMILIE.

Familien bodde på Gråøya fra forsommeren 1864 til april 1881. Forsommeren 1864 flyttet Olaves (f 1838 Drøbak) og hustru Olava Trulsdatter (f 1840 i Røyken) fra Lille Aaros til Gråøya sammen med sønnen Hans Christian som var født i mars, men som døde på Gråøya allerede i juli samme år. Barna Elise Torine (f 1865), Anne Helene (f 1869), Olaves (f 1881), Laura Otilia (f 1884), Nils Hagbart (f 1876) og Hilda Karoline (f 1879) ble alle født på Gråøya. Sist i april 1881 flyttet denne familien til Sagene i Hurum.

I august 1947 besøkte Elise Torine øya og den den gamle stua der hun ble født. Det var da 66 år siden hun sist hadde vært på øya.

SKIPSTØMMERMANN JOHANNES HANSEN (f 1837) FRA RØYKEN.

Han var losjerende hos Olaves Hartvigsen på Gråøya i 1865.

BARN EILEF DANIELSEN (f 1856?).

I april 1866 døde «uækte» barn (10 år) Ellef Danielsen (døp ti Frogn) på Gråøya. På grunn av tapte kirkebøker i Frogn, vet vi ikke mer om denne gutten, men siden han bodde hos Olaves Hartvigsen som selv var fra Frogn, er det rimelig å anta at Ellef var i et slektskap til Olaves eller hans søsken.

OLAUS ANDERSEN MED FAMILIE.

Familien har sannsynligvis kommet til Gråøya 1886/87 og bodd der til sist på året 1890. Olaus Andersen (f 1847 Røyken) og Birgitte Hansdatter (f 1854 Røyken) hadde i 1886/87 barna Hans Marinius (f 1874), Henrik (f 1876), Petra Nicoline (f 1879), Olaf (f 1882) og Arna (f 1885). Sønnen Alfred ble født i 1888, mest sannsynlig på Gråøya. Senere, i 1891, bodde familien i «Orebukten» mellom Åros og Blåhella.

JORDARBEIDER JULIUS BERNTSEN MED FAMLIE.

Familien kan ha kommet til Gråøya i 1891 eller 1892. Usikkert hvor lenge de var der, men de flyttet en gang før 1900. Julius Berntsen (f 1856 Røyken) og Trine Kristiansdatter (f 1856 Røyken) ble mormonere en gang etter at deres første barn ble født i 1881. Etter dette er det derfor ingen spor i kirkebøkene. Mest sannsynlig kom de til øya i 1891 eller 1892. De hadde da barna Karen (f 1881 Røyken), Inga (f 1884 Røyken), Kristoffer (f 1886 Røyken), Anna (f 1887 Røyken) og Johan (f 1890 Røyken). Sønnen Karl ble født på Gråøya i1892. Det er også mulig at datteren Sigrid (f 1896) ble født på øya. Senere, i 1900, bodde familien på Nordre Aaros. De emigrerte til USA i 1907.

Kilder:

Kirkebøker i Røyken, Hurum og Ås/Drøbak 1800-1920

Folketellinger Røyken 1801-1865-1875-1891-1900-1910

Frammøteprotokoller Frydenlund skole 1880-1910

Terje Martinsen; «Røykens Historie 1840-1940» (2004)

A. Killingstad; «Røyken før og nu» (1928)

Fotografier fra Røyken Historielags billedsamling

Private fotografier

Kartverkets gamle historiske kart fra Røyken og Hurum

Lokalhistoriewiki

Grunnbok for Røyken

Fin Joacim Fleischer; «Jaktingers med Knud»

Ferd AS’ arkiver

Elise Torines fortellinger fra oppveksten på Gråøya

Miljødirektoratet

Fra flere årganger av «Follo Tidene», «Buskerud Blad» og «Fremtiden»