Grimstad Støberi
Grimstad Støberi ble opprettet i 1876 i følge firmaanmeldelse i Den Norske Rigstidende 13/1 1876. Partnerne Niels Jørgen Kjær, Thorbjørn Halvorsen og Jacob Jacobsen eide firmaet ved oppstarten, slik at Kjær hadd 1/2 part og de to andre hver 1/4 part. Firmaets formål var ifølge firmaanmeldelsen å drive metall og jernstøperi, mekanisk verksted, galvanisering og smedarbeid.
Allerede sommeren 1876 annonserer J. L. Henriksen at han har Kakkelovne, Komfürer, Kogeovne, Brandjern, Vaffeljern etc på lager.[1] Våren 1878 annonseres at støpegodsprodukter selges gjennom Chs. Crawfurd. Han presenterer kakkelovner, komfyrer, takluker, kokeovner, feierdører, bakerovnsdører m.v.[2]
I januar 1879 var Edward Evensen eier av 1/16 av Grimstad støberi. Evensen er da under konkursbehandling og eierandelen er til salgs.[3]
Støberi tilsags: I 1881 annonseres støperiet til salgs.
"Et i Drift værende Jern og Metalstøberi, Grimstad Støberi kaldet, er billig tilsalgs og paa lempelige Betalingsvilkaar. Med Støberiet følger et Beboelseshuus indredet til 2 Familier og har det en fordelagtig Beliggenhed. Man behage at henvende sig til Undertegnede. Grimstad, 10de August 1881. N. J. Kjær."[4]
I Grimstad bys historie omtales Thorbjørn Halvorsen slik: Thorbjørn Halvorsen, f. 1828 paa Næs jernverk, tok i 1871 borgerskap som mekanikus, smedmester og jernstøper. Han var medeier i Grimstad mek. verksted og jernstøperi ved Yikkilen.
I en annonse i 1883 - for en annen produsent av vaskemaskiner! - undertegner J. Jakobsen som bestyrer av Grimstad støberi.[5]
Auktion 1884: eierne av Støperiet begjærer i 1884 auksjon over virksomheten. Annonsen lyder:
"Tirsdag den 1ste Juli førstkommende Klokken 10 Formiddag bliver efter Rekvisition fra vedkommende Eiere Auktion afholdt paa og over Grimstad Støberi, bestaaende af Formstue, mekanisk Værksted, Smedie, Galvaniseringshus og Beboelseshus med tilhørende Boder og Inventarium. I Mangel af Salg af Støberiet samlet vil Inventariet blive solgt stykkevis tilligemed endel Støbegods (Kakkelovne, Komfürer m.m..) Konditionerene erfares paa Auktionsstedet.
Landvik og Fjære Lendsmandsbestilling 30te Mai 1884. For Auktionsforvalteren: J. A. Ulstrup.
Ingeniør de Linde er ansatt ved Grimstad støberi i 1898.[6] På denne tiden omtales også et firma med navnet Grimstad mekaniske Værksted & Støberi, og det var der Linde arbeidet. Det er forelpig uklart om dette var en annen virksomhet. I tillegg hadde "Mekanikus Pedersen" sitt verksted & støberi på Biodden.
I 1900 oppstår det brann i Grimstad støberi.
Birger Morholt skriver i 1948 fra en liten rusletur rundt om i Grimstad. Bl.a. noterer han følgende:
"Undertegnede så forleden et vaffeljern, fabrikert for mange 'herrens år siden av Grimstad Støberi i Hasseldalen. På låket var støpt inn følgende oppskrift:
- 2 pund Meel
- 6 til 8 Æg
- 1 1/2 Pot Melk
- 2 Thesker Gjær
- 3/4 Pund Sukker.
Dette kuriøse vaffeljern blir av vedkommende eier bruk som dekorativ gjenstand i haven. På det vis sparer man både egg og sukker."
Fra Grimstad bys historie
"MEKANISK VERKSTED OG STØPERI
I den for aarene 1846—1S50 avgivne femaarsheretning vedkommende Grimstads næringsliv nævnes «et i 1850 oprettet saakaldt galvanisk verksted, hvor dog kun en ubetydelig del jern er blit galvaniseret.»
Det var vistnok først senere at Halvorsen og Kjær — begge kommet fra Næs jernverk — gik sammen om det mekaniske verksted, som blev bygget like indenfor Hasseldalens skibsverft. Her støptes kakkelovne, forskjellige slags skibsstøpegods m. v. En tid eiedes verkstedet av Jacob Jacobsen Molland, F. C. Falchenberg m. fl.
1 slutten av 1890-aarene kjøptes eiendommen av de Linde, en Kristianiamand, som forbedret støperiet og utvidet bedriften. Efterat støperiet hadde været nedlagt nogen aar, dreves paa stedet en træskofabrik, indtil fabrikken blev overtat av bønder i Fjære og Landvik, som her bygget en moderne mølle — «Sands Bygdemølle» — der drives med elektrisk kraft.
Det nuværende Grimstad mek. Verksted og Støperi, som ligger paa Biodden, er opført i 1902. Før laa her Molløs smie, som i 1873 var blit overtat av Johs. Pedersen, og senere av denne er blit utvidet med kjedelsmie. jern- og metalstøperi, motorbygning m. v. Et par smaa dampskibe har ogsaa været bygget her."