Hallstein Ruud
Hallstein Ruud (født 10. desember 1938 i Beitstad) kom tidlig ut i arbeidslivet, noe som skyldtes hans iver etter å virke praktisk etter for så vidt gode år i folkeskolen under lærer Odin Rostad.
Karrierestart på Sandvollan
Snart 15 år gammel fikk han arbeid på Sandvollan Samvirkelags avdeling i nybutikken til Helselaget på Heggstad. Her hadde han rimelig greie dager under bestyreren Ola Overrein, som både viste forståelse og aktpågivenhet overfor guttungen som den 1. oktober 1953 ble ansatt som «gutt».
Det kan meget vel ha vært far Sigfred som arbeidet som betjent ved Beitstad Samvirkelag som bevirket at det ble Hallstein som fikk den ledige stillingen. Men sjøl hevder Hallstein at han både skreiv søknaden og postla den sjøl.
Gode med slitsomme dager
Det var ikke helt enkelt å komme seg de godt og vel tre milene fra Beitstad til Sandvollan, men han hadde jo sykkel, og da gikk det jo. Men asfalt, nei det var det ikke den gang. Derfor kunne det røyne på kreftene, når han hver helg sykla fram og tilbake for å få være sammen med foreldrene. Nå var det kanskje ikke det primære å få være sammen med familien, for mat måtte han jo også ha. Lønna var på kr 175,- per måned de første seks månedene, da steg den til 190,- per måned. Men når hybelen var betalt var det likevel ikke mer enn 80 kroner igjen, og det kunne bli i minste laget til matpenger for en framvakstring. Vinterstid var dog den verste tida å komme fram med sykkel mellom Sandvollan og Vellamelen. Den første tida på Heggstad budde han på Helland hos Oddmund Fånes, men etter ei tid flytta han til Håkon Aasen. Hva som egentlig betinget at han slutta på Heggstad vet vi ikke for sikkert, men i september 1954 ble hans siste arbeidsdag registrert der.
Ei tid i Beitstad – men så ut igjen
Det kan ha vært forholdene på butikken i Beitstad Samvirkelag som ledet til at han kom heim. For 15. september finner vi ham som assistent for den aldrende bestyreren ved samvirkelaget på Vellamelen, Johs. Johnsen Westin. Westin syn var blitt stadig svakere. Han måtte ha noen til å lese dokumentene for seg, hva enten det var forordninger fra NKL, fakturaer eller annen korrespondanse. Hallstein ble her i seks måneder, til den 13. mars 1955. Tida som gutt på Sandvollan Samvirkelag kan heller ikke ha skremt, for 12. april 1955 begynte han som betjent på Frosta Samvirkelag, hvor han ble til 10. august 1956. Her slutter Hallstein Ruuds karriere innen forbrukerkooperasjonen. Han opptok skolen igjen og fant levebrød i andre næringer. «Men erfaringene var gode å ta med seg».
Anekdote
Midt på 1950-tallet var det vanlig at el-inspektører kom på besøk, både i private heimer og i hus med næringsvirksomhet. Så skjedde også på samvirkelagsbutikken på Heggstad i 1953. Det var kaldt, og for å holde sirupen flytende i tynna som sto i kjelleren under butikken hadde bestyrer Overrein foretatt ei såkalt tjuvkopling mot en egnet stråleovn. Hallstein var klar over at denne koplinga var ulovlig og at den ville føre til påtale fra e-verksmannen. Han smatt derfor forbi inspektøren og bestyreren, treiv ut den ureglementerte oppkoplinga og klarte også å få fjerna ovnen før øvrigheite ansteg sirupslageret. Det vanket godord fra bestyreren for denne «djerve innsatsen» - seinere.
Kilde
- Samtale og brev fra Hallstein Ruud, desember 2011