Hauges salmebok
Hauges salmebok var en salmebok til bruk i Den norske kirke utarbeidet av presten Andreas Hauge. Salmeboken ble utgitt i 1863 og autorisert til kirkelig bruk i 1871. Prost Andreas Hauge i Skien var sønn av Hans Nielsen Hauge.
Relativt samtidig ble Landstads kirkesalmebok autorisert til gudstjenestelig bruk. Disse to salmebøkene ble til dels sett på som konkurrerende.
Kirkehistorikeren Bernt T. Oftestad skriver[1]:
Pietistene ville ha en salmebok med enda større vekt på det subjektivt oppbyggelige. Og da det i 1863 forelå en alternativ pietistisk salmebok utarbeidet av ingen ringere enn presten Andreas Hauge, fikk konflikten et håndfast uttrykk. Hauges salmebok var litterært sett meget svakere enn Landstads, men sterke krefter ville ha den autorisert, noe som skjedde i 1871. Menighetene kunne nå velge mellom to nye salmebøker. Alt lå vel til rette for strid og konflikt. Men Hauges salmebok bidro bare til å forsinke innføringen av Landstads Kirkesalmebok. Ved begynnelsen av 1900-tallet var den tatt i bruk i så å si alle menigheter. | ||
Referanser
- ↑ Bernt T. Oftestad: Norsk kirkehistorie, utg 1991