Hauld

En hauld var i middelalderen en bonde som eide gården sin og hadde odel på den. Betegnelsen er i brukt i de gamle landskapslovene og i Landsloven. Hauldene var høyest rangert i bondesamfunnet og hadde rett på høyere bøter enn for eksempel kauplendinger (selveiere på gårder der det ikke var opparbeidet odel) og leilendinger.