Helmer Tømmervik a/s
Helmer Tømmervik a/s var en bedrift på Tenna i Herøy kommune på Helgeland, basert på landhandleri og kjøp og eksport av fisk. Bedriften ble etablert på 1890-tallet av to brødre fra Leirfjord, Oluf og Helmer Tømmervik. Det var først og fremst sistnevnte, og hans barn, som var knyttet til ekspansjonen og driften av det som skulle bli en av kommunens største virksomheter på første halvdel av 1900-tallet.
Oppstarten
Brødrene Oluf (født 1861) og Helmer Tømmervik (født 1865) var sønner av husmann og fisker Manasses Olsen fra Leirfjord. Brødrene kom egentlig til Tenna som slåttekarer tidlig på 1890-tallet, men startet forretningsvirksomhet i bryggene ved Tenngården i 1894 eller 1896. Til å begynne med leide de husvære hos Andreas Bech Nilssen på bnr. 2, i 1899[1] kjøpte de gården av ham for 4300 kroner og kår.[2] Det skal visstnok ha vært Jørgen Grønbech på Tenngården som lånte dem pengene til å finansiere dette.[3] I den nye bedriftens brevhode ble virksomheten kalt «Helmer Tømmervik a.s. – landhandel, eksport av fiskevarer og edderdun».
Tømmerviks far, Manasses, skal i sin tid ha livnært seg som handelsreisende («skreppehandler»), med bl.a. ”Brama livseliksir” i sortimentet[4] I så måte er det kanskje ikke overraskende at også sønnene satset på kremmervirksomhet. Tennsundet lå dessuten lagelig til for mottak av fisk, og det var ikke andre som drev handel på Tenna.
Fiskemottak
På begge sider av veien ble det satt opp hjeller til tørking. Utover denne produksjonen av tørrfisk, ble fisken i hovedsak eksportert fersk.[5] Til dette trengtes is. Den østligste bygningen nede ved bryggene ble derfor brukt blant annet som ishus, der is som ble saget i Lomtjønna på Tenna om vinteren ble oppbevart til det ble bruk for den. Fisken ble deretter ekspedert ut via Seljeholmen, der det var dampskipsekspedisjon.[6] Fisken ble siden videresolgt sørpå, blant annet til kontinentet. Tømmervik tok også i mot edderdun for videresalg. Dette var en høyt etterspurt og godt betalt vare.
Helmer Tømmervik begynte i det små, men forretningen ble gradvis utvidet inntil han var blant de største handelsmenn lokalt. Han drev i tillegg til forretningen et relativt stort gårdsbruk, og hadde således flere bein å stå på. Han skal ha vært en driftig og fremtidsrettet mann. Motor til strøm for belysning hadde han anskaffet rundt 1930, 25 år før kraftkablene kom til Herøy. Han satte også den nevenyttige Henning Edvardsen til å installere en motordrevet ”elevator” på brygga for å lette ilandføringen av fisk. I tillegg til å ta i mot fangsten direkte fra fiskerne på brygga, ble også båten ”Vaarsol” brukt til å kjøpe opp fisk i Sandsundvær og Skibbåtsvær.[7]
Krambua
Selve krambua hos Tømmervik skal ha vært av de største og mest velassorterte i Herøy i første halvdel av forrige århundre[8] De hadde olje og fiskeutstyr, matvarer, kopper og kar. Unger som hadde laget forsyn (fortaum) hjemme solgte bunter av disse til Tømmervik, som solgte dem videre når fiskerne skulle utstyres. Krambua hadde et svært godt utvalg av tekstiler og klær, og mange konfirmanter ble utstyrt med sin første dress her. Til slike anledninger kunne folk også få låne (!) serviser fra forretningen.[9] ”Hit kunde du reise og få selgja og kjøpe om lag ka du lysta”, skriver Paul Solheim.[10]
Det var neppe bare handling som foregikk på krambua – det lå også et sosialt element i krambubesøket: ”Hit kom det folk frå ulike kanter av bygda […] og dagens aktuelle problemer vart drøfta”.[11] Krambua var som sådan et sosialt midtpunkt i bygda - her ble nyheter og grove historier formidlet, og vær, fiskeripolitikk og priser diskutert mens skråklysene fløy over golvet. Dette var, i alle fall i tida frem til krigen, først og fremst mennens arena, kvinner hørte ikke heime i dette fellesskapet selv om de måtte handle her fra tid til annen.[12].
Familiebedriften
I folketellingen for 1900 er Helmer er oppført som ”landhandler og gårdbruker”, og Oluf som ”gårdbruker og handelsbetjent” i registreringene til folketellingen. Helmer bodde i førstningen på butikkloftet med familien, mens broren holdt til i hovedhuset på gården. Oluf flyttet imidlertid til Austbø i 1905, for å starte sin egen krambu der.[13] Etter at Oluf flyttet skal blant andre Henning Edvardsen ha arbeidet som handelsbetjent hos svogeren Tømmervik.[14] Antagelig bodde han på samme krambuloftet der Helmer selv hadde bodd tidligere.
Helmers Tømmerviks barn Helga (født 1898), Aksel (f. 1900), Einar (f. 1901), Jørgen (f. 1903) og Magnhild (f. 1905) arbeidet alle på gården eller i butikken etter hvert som de ble voksne. I selve butikken var det oftest Helmer selv og Aksel som sto bak disken, mens Einar og Jørgen tok seg av fiskemottaket. I tillegg oppsto det naturligvis ofte behov for mer arbeidskraft i forbindelse med mottak og arbeid med fisk, og folk måtte kunne hentes inn på kort varsel. Tømmervik benyttet seg da av et signaliseringssystem bestående av spesielle flagg, som ble heist i flaggstanga når driften krevde arbeidsfolk til forskjellige gjøremål. De som var interessert i arbeid kunne da møte opp, og tjene noen kroner.[15]
Nedgang
Barna til Helmer Tømmervik tok over virksomheten etter hans død i 1953. Men samdriften mellom søsknene gjorde det vanskelig å ta beslutninger om utviklingen av bedriften, og tiden begynte etter hvert å løpe fra virksomheten på det tekniske området. Butikken ble lagt ned på 1970-tallet, og gården ble solgt til Ragnar Sjåvik i 1979, mens jorda ble solgt som tilleggsjord til Unni og Arild Hansen på Tømmerbakken.[16] Deler av butikkinnredningen og annet inventarium fra Tømmerviks butikk er nå stilt ut på Herøy bygdesamling.
Referanser
- ↑ Solheim (u.å.) skriver 1905.
- ↑ G. K. Lysholm 1997, sidene 63-64, 68; P. Solheim u.å.
- ↑ P. Solheim u.å.
- ↑ G. K. Lysholm 1997, side 75.
- ↑ P. Solheim u.å.
- ↑ G. K. Lysholm 1997, side 64.
- ↑ B. Evensen 2010; G. K. Lysholm 1997, side 64.
- ↑ P. Solheim u.å.
- ↑ B. Evensen 2010.
- ↑ P. Solheim u.å.
- ↑ Solheim u.å.
- ↑ D. Grønbech 2010:76
- ↑ Folketellingen for 1900; G. K. Lysholm 1997, side 64 og 69; P. Solheim u.å.
- ↑ G. K. Lysholm 1997, side 85.
- ↑ B. Evensen 2010; G. K. Lysholm 1997, sidene 69-70.
- ↑ B. Evensen 2010; G. K. Lysholm 1997, side 64, 69-70.
Kilder
- Evensen, Børge: Tømmervik på Tenna. "Herøyfjerdingen" nr. 4, 2010.
- Grønbech, Dagrunn: ”Kystkvinnen”, Helgeland Museum/Kvinnemuseet, 2010.
- Lysholm, Gerd Karin: ”Tenna”, Herøy historielag, 1997.
- Solheim, Paul: upubliserte gårdshistorier, uten årstall.