Herjedalen

Landskapet Herjedalen (svensk: Härjedalen) var en del av det norske riket fra før kristningen av landet og det meste av tiden frem til avståelsen ved Freden i Brömsebro i 1645.

Rogenmorenen vest i Herjedalen.
Foto: Wenkbrauwalbatros (2008).

Herjedalen ble, ifølge et rettsmøte omkring 1280, befolket av Herjulv hornbryter og hans folk, som vandret hit ved midten av 800-tallet fra Opplandene, da Herjulv, som hadde vært Halvdan Svartes merkesmann, kom i uvennskap med sistnevnte. Herjulvs etterkommere i Herjedalen er omtalt i Herjulvsagaen (ca 1280); hans to sønners etterslekt på Opplandene, og senere på Island, er beskrevet i Landnåmaboken.

Det finnes en del kulturminner fra vikingtiden i Herjedalen, men for eksempel gravhauger finnes kun i nordvestre del. Bosetningen preges av tettbefolkede byer (landsbyer) som ligger rundt toppen av høydedrag, samt ensligliggende mindre gårder. På 1600-tallet ble Herjedalen inndelt i tre tinglag: Lillherdal, Sveg og Hede.

Härjedalen er i dag én samlet kommune med kommunestyrelsen (rådhuset) i Sveg.

Navnet

Navnet blir første gang nevnt i et grensedokument som ble skrevet under et tingmøte i Sveg 1273 mellom Norge og Sverige — da i formen Heriardal. I dokumenter fra 1300- og 1400-tallet finner vi skrivemåtene Heriadal (1430[1], 1435[2]), Hæriadal (1426[3]), i Heriodaale (1423[4]) og Heireiadal (1372[5]). Et hint om at j-lyden var borte møter vi i formen Herradals prestageld i 1470.[6]

I dokumenter fra utover 1400- og 1500-tallet har vi etterhvert full apokope av andre stavelse, og vi møter diverse varianter av Herdal i skriftlige dokumenter: Herdal (1434[7], 1488[8]), Herdall (1529[9], 1531[10], 1532[11], 1533[12], 1535[13], 1544[14], ca 1550[15]) og Herdaell (1534[16]).

Fotnoter

Litteratur


Koordinater: 62.2206° N 13.8235° Ø