Huset Oldenburg

Huset Oldenburg er en nordtysk fyrsteslekt som i 1448 fikk den danske tronen og i 1450 den norske. Forskjellige grener av slekten har senere hatt kongemakten i Danmark og Norge. Dagens norske kongehus tilhører grenen Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, også kalt Huset Glücksburg.

Slekten stammer fra Osnabrücker Nordland, og nevnes først omkring år 1100 da Egilmar I var greve. Den har navn etter slektsborgen Aldenburg, som lå ved Hunte. Borgen er først nevnt i 1108, og var grevenes sete fra midten av 1100-tallet.

I 1448 ble Christian I kronet til Danmarks konge, og i 1450 fikk han også den norske tronen. Han var eldste sønn av grev Dietrich av Oldenburg. En grevelig linje, som døde ut i 1667, stammer fra hans yngre bror Gerhard IV. Den kongelige linjen delte seg i to grener, Holstein-Gottorp og Holstein-Sonderburg. I årene fra 1777 til adelskapet og monarkiet i Tyskland ble avskaffet i 1918 var residensbyen var Oldenburg.

Sonderburg-linjen fortsatte å dele seg, og i 1863 kom Christian X fra linjen Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg på den danske tronen. Hans barnebarn Carl ble i 1905 valgt til konge i Norge og tok navnet Haakon VII.

Litteratur

• Oldenburg på Store norske leksikon
• «Huset Oldenburg» på no.wikipedia.org