Industrilokalene til Røken Klædesfabrik
.jpg)
Industrilokalene til Røken Klædesfabrik
Sted for industri, håndverk og verksteder i mer enn 100 år. En oppsummering av det som har vært av aktiviteter i disse lokalene avspeiler også utviklingen av norsk småskalaindustri..
Utover 1900-tallet var import av forbruksvarer begrenset, og Norge hadde mange små lokale bedrifter som produserte forbruksvarer. En stund etter 2. verdenskrig økte importen av forbruksvarer. Utviklingen fortsatte og tiden da små industribedrifter kunne produsere for et lokalt hjemmemarked var etter noen år ugjenkallelig forbi. Servicebedrifter, som må ligge lokalt i et marked, har nå inntatt lokalene.
Røken Klædesfabrik startet i 1898 ved den lokale fossen
.jpg)
Industrivirksomheten i Åros startet med at eier av store Åros, Kristian Frantzen, i 1898 solgte en liten foss i Åroselva til Andreas Johannes Hillestad fra Kristiania og Anders Ohlson (fra Sverige). Disse to bygde Røken Klædesfabrik, som helt fram til nedleggelsen i 1930 ble ledet og eid av disponent A Ohlson. Ved byggingen ble det anlagt en dam med en fallhøyde på rundt sju meter. Der sikret man tilstrekkelig vannkraft til drift av fabrikken.
Det ble installert to turbiner som til sammen hadde en ytelse på 100 hk. Ved liten vannføring i elva kunne man supplere med damp. Man startet opp med 600 spindler i arbeid.
Etter hvert økte kapasiteten til 1500 spindler og 30 vevestoler. Det ble også anlagt eget fargeri og appretur. På folkemunne ble fabrikken kalt «Filletulten». Fra 1916 overtok Ohlson som eneeier, og opprettet eget kontor og utsalg i Kongensgate 27 i Kristiania.
Ved nedleggelsen i 1930 hadde bedriften ca. 50 ansatte.
Åros Keramikkfabrikk
.jpg)
I 1936 startet Oslo-mannen Sørum og Sandnes-mannen Jahr Åros Keramikkfabrikk i deler av lokalene. Kompetanse ble i begynnelsen hentet fra Sandnes og Stavanger, men etter hvert med et større innslag av lokale dekoratører. Fabrikken solgte sine produkter i hovedsak i Norge. Åros Keramikkfabrikk gikk konkurs i 1950.
Den norske Barnevognfabrikk A/S
I 1935 ble det startet barnevognproduksjon i deler av lokalene. Den ble drevet av en mann med navn Leif Ålestad. Firmaets formål var produksjon av barnevogner, leker, møbler og kontorutstyr. Det er usikkert hvor lenge virksomheten drevet, sannsynligvis til 1941-1942.
I en kort periode før 2. verdenskrig ble det også produsert regnfrakker i en del av lokalene.
A/S Skinn og pelsverk
.jpg)
På 1940-tallet ble det i 2. etasje i hovedbygningen drevet skinn- og pelsberederi. Bilder av arbeiderne viser at arbeidsforholdene i lokalene kanskje ikke var de aller beste.
Tøffelfabrikken Fimbul
I 1954 ble tøffelfabrikken Fimbul startet i Follestadveien, men senere flyttet over i deler av de gamle lokalene til «Filletulten». På begynnelsen av 1960-tallet hadde bedriften 17 ansatte. De produserte tøfler i skinn av både storfe, sau, kalv, elg og sel. Mye av produksjonen gikk til eksport.
Trevarefabrikk
.jpg)
.jpg)
På 1940-tallet hadde en trevarefabrikk sin virksomhet i deler av de gamle lokalene. Trevarefabrikken ble nedlagt da Oslo Bølgepappfabrikk flyttet inn i lokalene i 1947.
Den norske Karosserifabrikk
En tid ble det bygget karosserier i fabrikklokalene. Chassier av lastebiler ble levert, og på chassiene ble det i Åros bygget karosserier av tre.
Oslo Bølgepappfabrikk
.jpg)
Bedriften ble startet i Oslo i 1929 av B. J. Øien, men flyttet ut til lokalene til Røken Klædesfabrik i 1947, og brukte da de gamle lokalene i Oslo til lager og kontor. De første årene etter etableringen i Åros var økonomien anstrengt, men med nytt utstyr, styrking av salgsorganisasjonen og et bredere produktspekter, fikk bedriften utover 1950-tallet en kraftig vekst. I 1961 hadde bedriften, som da hadde 100 ansatte, behov for utvidelse og mer plass. Området ved Åroselva ble for lite, og bedriften flyttet til Hønefoss. 1/3 av arbeidsstokken flyttet med. Bedriften ble senere en del av Norpapp-konsernet.
Norske Plastkarosserier
I 1971 startet Alf Østenengen med produksjon av glassfiberplater. Virksomheten bel utvidet til å produsere skap for lastevogner, og virksomheten og ga arbeid til 7 mann. I 1977 ble virksomheten flyttet til Sigdal.
Bilservicebedrifter og turnhall
De gamle fabrikklokalene har nå i flere år vært brukt av bilservicebedrifter som Åros Billakkering, Lakkerer’n, Mekonomen og Global Biloppretting. Deler av lokalene er også ombygd/påbygd og brukt som treningslokale/turnhall.
Kilder:
- Røyken Historielag: Årbok 2003 Terje Martinsen
- Killingstad: Røyken Bygd før og Nu -1928.
- Røyken Historielags billedsamling.
- geocashing.com