Innerst
- Se også Innerst i Norsk historisk leksikon.
En innerst var en person som leide rom eller hus hos andre og hadde egen husholdning. Begrepet ble brukt i bondesamfunnet fra midten av 1600-tallet til først på 1900-tallet (søk på "inder* i folketellinga 1900 gir over 2000 treff).
Ordet sier ikke i seg selv noe om personen sosiale status, idet også personer fra de øverste sosiale lag kunne være innerster. De aller fleste tilhørte dog de laveste sosiale lagene i samfunnet. Innerstene hadde ikke jord å bruke, og de livnærte seg som regel ved å utøve et håndverk eller ved å ta arbeid på gårdene. Innerster var ofte eldre enslige mennesker, enten ugifte eller enker og enkemenn som eventuelt hadde noen barn hos seg. Framover på 1800-tallet ble det vanligere at unge ektepar med små barn hadde status som innerster.
Kilder
- «Innerst» i Norsk Ordbok.