Isegran

Isegran er en naturlig øy i Glomma ved Fredrikstad som deler utløpet i to, Vesterelva og Østerelva. En liten kanal, Nøkledypet, skiller Isegran fra Kråkerøy. Dette er en naturlig forgrening av Glomma, og ikke en kunstig utgravd kanal. Øya domineres idag av fortet og militære bygninger fra mineforsvaret foruten det gule Isegranhuset og møllehjulet. Opprinnelsen til navnet Isegran er ukjent, men kan være en avledning av fransk, isle grand, den prektige øya (Johansen 1993).

Øya Isegran der den deler Glomma i to løp
Isegran i forgrunnen med tårnbatteriet fylt av jord.
Tegning: Frich (1848)

Navnet Isegran opptrer første gang i en islandsk krønike i 1287. Navnet settes da i forbindelse med jarlen Alv Erlingsson, (Mindre Alv). Han var sysselmann i Borgarsysle og en mektig mann på slutten av 1200-tallet. Han drev blant annet kapervirksomhet i Skagerak og Kattegat under kriger mot Danmark og hanseatene. Myten vil ha det til at denne sagnomspunne jarlen skal ha hatt en borg på Isegran. Nå er det aldri gjort funn av denne borgen, ei heller er det mye kildemateriale fra middelalderen som kan si noe sikkert om det har vært en borg der.

Øya ble viktig på 1600-tallet da fortet ble anlagt. Allerde i 1640-årene ble en tømmerskanse anlagt for å beskytte elveløpet. I 1670-årene ble denne erstattet av et rundt tårnbatteri i sten etter Johan Caspar de Cicignons planer. En vaktstue og et kruttkammer ble innredet inne i tårnet. I 1730- og 1740-årene ble fortet på Isegran ytterligere forsterket med en bastion, en tørr grav og et glaci vest for tårnbatteriet.

Rett etter man har passert broa over til Isegran sees en bauta. Den står til minne om garnisonskirkegården som ble anlagt på øya og innviet 10. august 1670 under tre skudds salutt fra skansen.

Isegran har alltid vært en del av Fredrikstad. Ved bygrunnleggelsen i 1567 fulgte den med gården Bruberg som skulle utgjøre grunnen for den nye byen.

Galleri

Kilder

  • Isegran - Den prektige grandiose øya, Fredrikstad museums småskrift nr. 3 ,1993
  • Johansen, Lund, Stenseth, Øgar Svendsen, De annalibus Isegrani. Hendt på Isegran 1287-1997, 1999

Koordinater: 59.20269° N 10.94462° Ø