Jomfru Dreyer
Jomfru Dreyer (Christine Dreyer) var født utenfor ekteskap i Stavanger i 1836. Takket være morfar, skipper Peter Dreyer i Kongsgaten 16, fikk hun god skolegang, og som ungdom drev hun en privatskole for jenter kalt "Jomfru Dreyers skole på samme adresse.
Hun fortsatte med skolen også etter at hun var blitt gift, og trolig fikk hun da plass til sine piker i svigerforeldrenes hjem i Øvre Strandgate 87, et hus svigerfaren, fra 1843 til 1848, hadde leid ut til landes første misjonsskole.[1]
Hun ble først gift med skipper Lauritz Andreas Omdahl (1832-1863), sønn av haugianerparet Edvard og Karen Omdahl. Dermed kom "Jomfru Dreyer" midt inn i sentrum av byens sterke og pietistiske haugianer samfunn, et samfunn som var svært engasjert i både indre og ytre misjonsarbeid.
Da skipper Omdahl døde under et skipsforlis allerede som 31-åring i 1863, drog fru Omdahl til prestegården i Finnøy der hun arbeidet som guvernante. Også på Finnøy gikk enken under navnet "Jomfru Dreyer". Mens hun var på Finnøy (1863-1865) tok hun initiativ til dannelse av en kvinneforening for Det norske misjonsselskap (NMS).[2]
i 1867 giftet "Jomfru Dreyer" seg med enkemann, kjøpmann og Timebu Tollak Berentsen (1818-1893), bror til kjøpmennene Erik og Michael Berentsen. I 1885 kjøpte Tollak Berentsen et hotell i Skagen 13 som hun bestyrte sammen med en husholdningsskole for byens unge piger. Fru Christine Berentsen døde på Solvang Aldershjem i 1914. Selv om "Jomfru Dreyer" ble gift to ganger, fulgte dette "jomfrunavnet" henne gjennom hele livet - og i ettertid.[3]
Det ble sagt at Arne Garborg en gang besøkte dette hotellet. Han var visstnok minimalt opptatt av klesdrakt og utseende. Han ba han om å få nattlosji ved det han kaller et misjonshotell på Skagen. Men grunnet et noe shabby utseende ble han avvist av vertinnen som ikke kjente ham. Garborg tok dette med flegma og fant et mer "demokratisk losji».[4]