Kjeldearkiv:Lillestrøm i krigsårene 1940-1945: Transport/kommunikasjon.

I forbindelse med 65-årsmarkeringen av utbruddet av andre verdenskrig fikk medlemmene i Lillestrøm historielag i 2004 et spørreskjema på ni punkter om ulike forhold under krigen. 29 av medlemmene svarte på spørsmålene. Prosjektet fikk tittelen Lillestrøm i krigsårene 1940-1945. En samling minner, og det var organisert av Lisbeth Myrheim og Wenche Johnsrud Våge. Beate Skråmm Bakker tekstbehandlet svarene. Følgende emner ble besvart: Krigsutbruddet, om familien, mat, klær, skole, fritid, tyskerne, transport/kommunikasjon og andre minner.

Spørsmål til emnet Transport/kommunikasjon:

• Hvordan kom folk seg fram?

Astrid Bakkefjord (f. 1932):

Vi brukte tog og sykkel, og ellers måtte vi bruke bena. Vi hadde ingen bil. Bilene brukte knott.

Gunnar Bakkefjord (f. 1926):

Vi tok toget til Oslo og andre steder. Ellers brukte vi sykkel i nærområdet. Om vinteren brukte vi sparkstøtting.

Peder Borgen (f. 1928):

Vi brukte hest og vogn eller slede, og sykkel. Vi gikk til fots en del. Det var buss som ble drevet med "knott".

Tore Breilo (f. 1936):

De færreste hadde egen bil så de fleste brukte offentlige transportmidler. Ellers var vel sykkel, sparkstøtting og ikke minst "apostlenes hester" i flittig bruk.

Willy Foss (f. 1929):

Det gikk stort sett med buss som kjørte på "knott"-generator og delvis sykkel.

Reidun Gregersen (f. 1934):

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at all reisevirksomhet var visumbelagt under krigen. Det matte søkes om passeringsbevis i god tid før avreise om man for eksempel skulle i bryllup, begravelser etc. og reise.med buss eller tog. Sykkelturer derimot har jeg inntrykk av foregikk nokså fritt, og folk syklet ofte og langt.

Her i Lillestrøm kjørte vi på sparkstøtting om vinteren. Den var meget populær, og enhver husholdning hadde en sparkstøtting i voksen størrelse i tillegg til barnestørrelsene. Her hadde vi fabrikken Tarzan som produserte sparker i stor stil. Det eneste som var litt leit for oss unger var at vi måtte så langt av sted for å kunne kjøre i bakker og få litt fart.

På Lillestrøm torg sto hest og vogn parkert ved vanntroa så hestene fikk drikke. De fikk havresekkene på og sto i bakgården hos kjøpmann Aamodt og gomlet. Jeg synes enda jeg hører den beroligende lyden og ser dampende hestekropper med dekket over ryggen stå der på rekke og rad mens eventuell last ble losset av vognene. Ellers vet jeg folk gikk langt på ski med sekk på ryggen nattetid når noe skulle fraktes illegalt om vinteren, og rodde om sommeren når det var praktisk og tryggest.

Det var lite drivstoff, så generatorbiler som ble fyrt opp med knott var dagligdags syn. Bak på bussene fantes også generatorer som måtte stakes, det ville si at en mann matte opp og løfte av et lokk og stake opp trekullene. Jeg kan ikke huske vi reiste lenger enn til Gansdalen i Fet, til Flateby, og en gang på ferie til en gård på Hurum ved Oslofjorden.

Liv Halla (f. 1935):

Vi gikk og syklet. Dessuten brukte vi tog, ski, sparkstøtting og kjelke. Søsteren min ble kjørt i sluffe.

Tora Opstad (f. 1925):

Vi gikk til fots eller brukte sykkel. Ingen fikk forlate byen før i juni. Senere måtte man søke om tillatelse. Reisemåte bie mest med båt (fiskeskøyter m.m)

Kari Pettersen (f. 1933):

De som var så heldige å ha en sykkel, brukte den. Ellers måtte vi gå.

Lasse Åberg Pettersen (f. 1939):

Vi brukte trikk og sykkel. Det gikk båt til Nesodden.

Ellen Raft (f. 1929): Man måtte gå eller bruke spark eller sykkel.

Asbjørg Samuelsen (f. 1939):

Vi syklet alle steder der det gikk vei. Toget gikk alltid. Jeg husker vi gikk hjem fra Nerdrum fordi toget ikke gikk så sent. Vi brukte mye sparkstøtting. Det må ha vært mye snø hele vinteren. Jeg ble dratt på kjelke når vi skulle gå litt langt (vinter).

Brita Sandberg (f. 1929):

Det var tog og sykkel, og man brukte bena.

Arild Stjernesund (f. 1940):

Tog, sykkel, sparkstøtting, hest og slede.

Edel Skråmm (f. 1924):

Transporten for de fleste var sykkel. Den var god å ha. Jernbanen var heldigvis i full virksomhet. Skulle vi langt av gårde måtte vi ha tillatelse, spesielt hvis vi skulle mot Sverige. Jeg husker jeg fikk papirer fra Dr. Løchen på Lillestrøm der det sto at jeg skulle til min tante og onkel for å komme meg etter en sykdom. Da fikk jeg tillatelse til å reise. De bodde på Matrand, nær svenskegrensen.

Jan Syversen (f. 1934):

Vi hadde generator på lastebil som vi fyrte med treknott.

Liv Teigland (f. 1939):

Vår familie tok alltid tog hvis vi skulle noe sted. Sykkel ble også ofte brukt. På vinterstid ble småbarna fraktet i sluffe.

Anonym 2 (f. 1923):

Vi tok oss fram med tog, buss og sykkel. Det var ikke bensin for andre enn leger osv. Mange lastebiler gikk på "knott".

Anonym 3 (f. 1925):

Det var jo lite privatbiler, så det gikk på sykkel og ben. Togene gikk jo.

Anonym 4 (f. 1928):

Vi tok oss fram til fots og med tog. Du var heldig hvis du eide en sykkel.