Kjeldearkiv:Sjømannsskolen, historisk bygning foran skjebnevalg

Sjømannsskolen, historisk bygning foran skjebnevalg

Om kort tid flytter BI ut av Sjømannsskolen. Hva blir det i bygget som er den fjerde mest dominerende bygning i Oslo etter Slottet, Universitetet og Akershus? Jeg regner ikke med Postgirohuset og Plaza for de er dominerende på en negativ måte, særlig sett fra Sjømannsskolen. Fra bl.a. boken ”Oslo Sjømannsskole 100 år” fra 1947 kan vi lære litt om historien. Jeg har også brukt artikkeler i Nordstrands Blad som kilde.

Oslo sjømannsskole eller Christiania navigasjonsskole, som den het fra først av, ble satt i gang 1. oktober 1845, om lag 5 år etter at vi hadde fått vår første navigasjonslov. Skolen førte lenge en omflakkende tilværelse. Først sommeren 1917 flyttet den inn i eget bygg på Ekeberg. I 1903 kommer det første gang på tale å bygge her ute. Både Kristiania sjømandsforening og Norsk Skipsførerforening uttaler seg til fordel for en tomt her, trass i at stedet er noe av veien. De kommunale autoriteter hadde derimot sine betenkeligheter ved at sjømannsskolen blir lagt i en folkepark. I 1913 bestemmer bystyret at skolen skulle ligge på toppen av Aasberget på Ekeberg – ca 1 mål tomt – tillates anvendt til dette formål. Ved arkitektkonkurransen kom det inn 19 forslag og arkitektene Andreas H. Bjercke og Georg Eliassen vandt, og bygget ble reist i samsvar med deres tegninger.

Et brev sendes sjøfartsinteresserte med oppfordring om å overdra et pengebeløp, som kunne sette skolen i stand til å skaffe seg en eller flere større modeller og til å gi bygningen en kunstnerisk utsmykning. Det kom inn om lag 100.000 kroner. To utkast til utsmykning fremhevet seg, det av Per Krohgs og den unge Alf Rolfsen. Per Krohgs utkast som ble valgt, utnyttet hver stump av vegg og hvelv og smykket med en rikt fortellende stil om sjømannslivet som i hvelvet gikk over i symbolikk. Av en ubekvem materie gjorde Krohg et mesterverk, mente Jens Thiis som satt i juryen. Den jordiske skildring, gjennomstrømmet av realistisk liv og romantisk fortelling, sammen med de fantastiske stjernebilder i hvelvet, er en verden for seg som røper en tenksom og følende kunstner, skrev Thiis. Generalkonsul Joh. Wesmann og frue opprettet i 1920 et fond til Sjømannsskolens utsmykning. I 1969 hadde fondet en formue på ca. 190.000 kroner. Fondets midler forvaltes av Oslo Overformynderi. Hvor stort er fondet i dag, og kanskje det kan brukes noe av det i forbindelse med at det nok vil trenges penger i forbindelse med ny bruk av bygget. Det ble i årevis gitt et elektrisk tidssignal fra taket på det sør-vestre tårnet. En elektrisk lampe var stilt opp inne i en fyrlinse som var festet til en mast. Lampen tente nøyaktig 5 minutter før hver fjerde time, og slukket nøyaktig ved hver fjerde fulle time.

I 1941 beslagla tyskerne skolen og som ble ominnredet og den indre del av bygget ødelagt på forskjellig vis. Tyskernes forberedelser til fortsatt kamp i Norge i maidagene 1945 kom klart frem da en overtok deres lagre av våpen og utstyr. Bare på Sjømannsskolen hadde de som reservebeholdning over 400 håndvåpen med mer enn 200 000 skudd til disse. Til sine seks små maskinkanoner hadde de 24 000 skudd i depotet. Etter freden i 1945 gikk en straks i gang med å sette skolen i stand til igjen å fungere som sjømannsskole. En var kommet langt med arbeidet da et større ammunisjonslager på Grønlia eksploderte 17. august. De fleste vinduer ble blåst i stykker og det var store skader. Den 1. september begynte dog undervisningen på nytt. Etter at skolen for sjøfolk flyttet ut, har som bekjent BI hatt bygget til sin undervisning. BI flytter til Nydalen og bygget blir vel ledig.

Sjømannsskolen, som vi fremdeles kaller bygget, er i privat eie. På et allmannamøte om Ekebergrestauranten i fjor ga eieren uttrykk for at en ikke bare ville ta kommersielle hensyn når en valgte hva bygget skulle benyttes til, men ville ta hensyn til ønsker og omgivelsene, det var bra. Hva ønsker vi oss så i denne monumentale bygning? Kan jeg tillate meg å komme med noen tanker? Det må bli noe publikumsrettet. Beliggenheten sammen med Ekebergrestauranten som gjenoppstår, helleristningene og Oslos flotteste utsikt får turistene til å stoppe opp for å feste Oslo på netthinnen for alltid. Kan vi få en filial av Munch-museet eller noe tilsvarende? Per Krohgs freskomalerier må iallfall bli tilgjengelig for beundring av oss alle. Kan det bli et opplevelsessenter der en etter å ha besøkt middelalderbyen, får vite om steinalder, bronsealder, jernalder som det er rikelig av fornminner fra i Ekebergåsen med helleristninger, skålgroper, gravhauger m.m. Her er også botaniske, geologiske og historiske verdier som ikke bare skoler, men vil være av interesse for hele befolkningen samt turister. Eller kanskje vi kunne få et eksperimentarium etter mønster fra det i København? Oslo er jo ved å befeste sin posisjon som turistby, nå har vi sjansen til å få til noe helt fantastisk.

Sjømannsskolen er blitt døpt om til Kongshavn videregående skole. Den ble åpnet 15. august 2013 av ordfører Fabian Stang.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.6: Aktuell historie VI : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2013. 204 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-076-2. S. 21: Sjømannsskolen, historisk bygning foran skjebnevalg.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 218 den 15.07.2003. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.