Kjeldearkiv:Vikingen Andersen fra Nordstrand

Se også Magnus Andersen (1857–1938) i Lokalhistoriewikis hoveddel.

Kjeldearkiv:Vikingen Andersen fra Nordstrand. I 1893 seilte nordstrandsmannen Magnus Andersen en kopi av Gokstadskipet over Atlanterhavet. 42 dager brukte han og mannskapet på 11 på ekspedisjonen, og ble hedret for bragden av både nordmenn og amerikanere. Sju år tidligere krysset han samme hav i en 19 fots sjekte.

Nordstrands Avis fra januar 1928 beretter om Andersens liv og tokter:

Magnus Andersen mistet sin far da han var 4 aar og efter endt skoletid kom han tilsjøs i 1872. Til at begynde med seilte han paa norske skibe, og opnaadde at bli førstestyrmand før har var 19 aar gammel. Før sit 22de aar var han ogsaa skibsfører et aars tid. Hans utfartslængsel var imidlertid for stor og han kom ogsaa over til Amerika hvor har seilte i ca. 4 aar som førstestyrmand med store amerikanske seilskibe. Det var herunder Magnus Andersen fik ideen til sin berømte skjægtefærd med ”Ocean” i 1886. Hans formaal med denne var nærmest at bibringe sjømændene tillid til livbaatene som man nærmest paa grund av deres daarlige forfatning hadde liten tillid til.

I storm og orkan

Om den strabasiøse turen skriver Dag E. Andreassen i en artikkel i Søndre Aker Historielags årbok for 2002:

For å bevise hva en livbåt var god for, ville han gjennomføre en tur over Atlanterhavet og 25. mai 1886 starter han turen i sin livbåt ”Ocean”. Dette var en 19 fots Arendalssnekke med litt ekstra utrustning. Vest for Irland møtte de sin første sterke storm, båten kantret, men etter 30 timers slit fikk de båten på kjøl igjen og fortsatte ferden. De møtte en ny orkan, tok inn vann og da lot de seg plukke opp av et engelsk frakteskip. En orkan smadret kapteinens lugar, kapteinen ble drept og to mann ble skyllet over bord. Andersen førte havaristen til Liverpool flytende på egen trelast. Til tross for havariet ble konklusjonen på en 60 dagers dramatisk sjøreise at en dertil egnet livbåt virkelig kunne redde liv.

Nordstrand Avis fra 1928 skriver:

Skjægten ”Ocean” blev efter denne berømte færd bortloddet til fordel for sjømandsmissionen. Efterpaa utgav Magnus Andersen en bok, en beretning om færden, hvorpaaa han i 1887 reiste tilbake til New York og oprettet det norske sjømandshjem, som han bestyrte til 1889 for Andersen innså sjømendenes behov for ”ankerfeste” i land mens de ventet på hyre. Samme aar organiserte han den norsk-amerikanske sjømandsforening i New York. Denne forening fikk en formannsklubbe av eik, laget av en original planke fra Gokstadskipet som var gravet ut 13 år tidligere. Efter tilbakekomsten til Norge var han med ved stiftelsen av norsk skibsførerforening, hvis ulønnede sekretær han var i 2 aar. Andersen var ogsaa i fuld gang med forberedelsene til utgivelsen av ”Norges Sjøfartstidende” (senere kalt ”Handels & Sjøfartstidende, nå Dagens Næringsliv), som han straks efter begyndte at utgi i Kristiania. Denne avisen skulle også ivareta sjøfolks interesser.

Han hadde imidlertid fra 1880 undfanget ideen om at seile en tro kopi av Gokstadskibet over Atlanterhavet til Chicago-utstillingen i 1893. I 1892 gik han saa i gang med at realisere denne plan, og fik samlet tilstrækkelige midler. Det meste kom fra den aktive sjømandsstand. Sammen med 11 raske sjøfolk seilte han saa ”Viking” til New York paa 42 dage, en sjømandsdaad der blev bekjendt og omskrevet rundt omkring i verden, og naturligvis mest i Amerika. Det ble da bevist at det gik an at seile over Atlanterhavet i et saadant skib, og det beviste ogsaa muligheten av at Leif Eriksson kunde være førsteopdager av Amerika. Hvad betydning disse to færder har hat for at gjøre Norges navn kjent rundt omkring i verden især hvad sjømandsskap angaar, har ikke alle forstaaelse av.

Særdeles god sjødyktighet

Ferdens mål var bl.a. å manifistere Leif Erikssons oppdagelse av Amerika på 1000-tallet og ikke minst å markere Norge som en selvstendig nasjon i forhold til unionen med Sverige. Skipets sjødyktighet hadde vist seg å være særdeles bra. Elastisiteten som skyldtes at bunnbordene var bundet fast til spantene, gjorde at skipet ”ga” seg i sjøene, bordene faktisk hevet og senket seg etter bølgene. ”Viking” fikk en storslått mottagelse i New York. Under fulle seil, ledsaget av ”Ja vi elsker” og med en armada av fartøyer, stevnet den inn mot verdensmetropolen. I to uker varte velkomsten med festmiddager og hyllest- og gratulasjonsarrangementer. Den tidligere sterke skepsis og vrangvilje med manglende bevilgninger fra myndighetene hjemme, snudde til anerkjennelse og selveste kong Oscar II sendte gratulasjonstelegram som så mange andre. Ferden gikk videre opp Hudsonfloden og over De Store Sjøer til Chicago. Over alt ble de mottatt med ovasjoner og maken til triumfferd gjennom USA har ingen nordmann opplevet. Ankomsten til Chicago 12. juli 1893 var ikke mindre overdådig. I spissen for en armada på 50 dampskip med 50 000 passasjerer stevnet ”Viking” for fulle seil over Lake Michigan med Magnus Andersen i baugen som hadde seilet sin lille vikingskute over det samme barske hav som Leif Eriksson for 900 år siden. Denne dagen hadde verdensutstillingen 135 000 besøkende, nesten 55 000 flere enn da de tre kopiene av Columbus skip ankom fem dager tidligere. En må ha i tankene at utstillingen ble holdt for å feire at det var 400 år siden Colombus ”oppdaget” Amerika.

Til Det Hvite Hus

Høvedsmannen banket uanmeldt på døren til Det Hvite Hus og det ble en inngående samtale med presidenten om den spennende ferden. Dette avstedkom diverse turbulens. Det var jo på denne tiden konsulatsaken var en varm potet. Stortinget hadde vært villig til å støtte ferden økonomisk under den betingelse at ”Viking” ble fraktet over havet om bord på et annet skip. Da var jo vitsen ved å fokusere på at vikingskip kunne seile på de store hav borte, Andersen avviste derfor hjelpen. Magnus Andersen hadde svært mange jern i ilden, de fleste hadde med sjøfart og skip å gjøre, han var for eksempel Norges første sjøfartsdirektør. Han bodde på Nordstrand fra 1908 til sin død i 1938. Han fikk bygget flere hus her, det siste var i Holtveien 45. Der kan en ennå se en forgylt modell av ”Viking” i toppen av flaggstangen. Vikingveien fikk navnet for å hedre denne bemerkelsesverdige Nordstrandsmann.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: Aktuell historie II : Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. 152 s. Utg. Frie Fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-4-1. S. 56: Vikingen Andersen fra Nordstrand

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 211 den . Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.