Komintern

Komintern (eg. Den tredje kommunistiske internasjonale) var et internasjonal forbund av kommunistiske og venstresosialistiske partier. Den ble grunnlagt i mars 1919 etter initiativ fra Lenin og det sovjetiske kommunistpartiet, etter at Den andre internasjonale hadde utspilt sin rolle.

Det norske Arbeiderparti var et av de få nasjonale, sosialdemokratiske partiene som ble medlem. Kyrre Grepp, som var leder i Arbeiderpartiet fra 1918 til sin død i 1922, var sentral i at partiet ble med i Komintern. På den første kongressen i Komintern var Arbeiderpartiet det nest største partiet som var med, etter de sovjetiske bolsjevikene. Arbeiderpartiet gikk med i Komintern allerede i 1919. Året etter begynte en tung strid om Moskvatesene, der prinsipper omkring demokratisk sentralisme, indre disiplin i kommunistpartiet og arbeid for en internasjonal arbeiderrevolusjon ble nedfelt. Det syntes uunngåelig at Arbeiderpartiet ville bli splitta, og Grepp manøvrerte sammen med blant annet Martin Tranmæl partiet slik at splittelsen gikk til høyre og dermed ble så liten som mulig. Norges Soscialdemokratiske Arbeiderparti ble stifta av utbryterne i 1921, mens Arbeiderpartiet fortsatte å være en del av Komintern.

En konkurrerende organisasjon, kalt Den fjerde internasjonale, ble grunnlagt av Trotskij i 1938. Enkelte steder fikk den betydelig støtte, men den klarte aldri å komme opp i Kominterns størrelse og innflytelsesnivå.

I 1943 ble Komintern oppløst som følge av alliansen mellom Sovjetunionen og de vestlige allierte landene. Etter andre verdenskrig ble Kominform grunnlagt; dette forbundet var retta primært mot partiene i østblokklandene som følge av den deling av Europa i interessesfærer som ble gjort ved krigens slutt.

Kilder

• Komintern i Store norske leksikon.
• Komintern på Wikipedia på bokmål og riksmål.