Krigspensjon

Krigspensjon er en økonomisk ytelse som gis av staten ved sykdom, uførhet eller tap av forsørger som følge av krigshandlinger. I norsk sammenheng er begrepet knytta til andre verdenskrig. Antallet personer som mottar krigspensjon er synkende; ved utgangen av 2004 var det omkring 9900 som mottok ytelsen, hvorav 6000 var etterlattepensjonister. I 2014 hadde antallet sunket til 311.[1]

Lovhjemler

Norske krigspensjoner er regulert gkennom lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner og lov om krigspensjonering for militærpersoner, begge vedtatt i 1946. I 1968 kom en tilleggslov for å lette adgangen til å innvilge krigspensjon til personer med senskader knytta til krigen. Det har som hovedregel ikke vært noe krav til bevis om sammenheng mellom krigsdeltakelse og sykdommen. Særlig for krigsseilere og motstandsfolk som fikk senskader, ofte av psykisk art, var denne lovendringa viktig.

Krigspensjon ytes ikke til personer som har gjort seg skyldig i landssvik, eller i «grovt uverdig forhold». Det siste punktet har blitt brukt som begrunnelse for å nekte etterlattepensjon til kvinner som var sammen med tyske soldater under krigen, selv om de senere ble gift med noen som hadde krigspensjon, ettersom det for å fastslå «grovt uverdig forhold» ikke var noe krav om fellende dom.

Ytelser

De vanligste formene for krigspensjon har vært invalidepensjon og etterlattepensjon. Beløpet er fastsatt ut fra det man formoder personen ville hatt som inntekt i 1946, eventuelt det personen faktisk tjente dette året, regulert i takt med folktetrygdens grunnbeløp. I 2011 gikk man over til å regulere i takt med gjennomsnittlig lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent for personer over 67 år.

Barnepensjon er gitt til personer som mista sin forsørger, og regnes ut fra grunnbeløpet i folketrygden.

Etterlattepensjonen er satt til to tredjedeler av invalidepensjonen.

Relaterte ordninger

Krigspensjonister kan ha rett til gratis medisinsk behandling for skade eller sykdom som skyldes krigshandling. Dette omfatter også tannbehandling, som kan dekkes etter takster i den offentlige tannhelsetjenesten. De har også rett til tre ukers fritt kuropphold på Bæreiasenteret eller annen godkjent institusjon.

Stortingets kompensasjonsordninger for krigsofre har kompensert andre tap, ikke minst til jødiske krigsofre.

Referanser

Litteratur og kilder