Krisesenteret i Asker og Bærum

Krisesenteret i Asker og Bærum ble etablert i 1983. Senteret ble fra starten drevet av Krisesenterorganisasjonen i Asker og Bærum. Vaktene var fra starten frivillige og uten formell kompetanse, men fra slutten av 1980-årene kom det fast ansatte. I 2001 ble Stiftelsen Krisesenteret for kvinner i Asker og Bærum dannet. I stiftelsen sitter representanter fra Asker og Bærum kommuner, samt en representant fra de ansatte. Stiftelsen er medlem av Norsk Krisesenterforbund.

Krisesenteret i Asker og Bærum er et døgnåpent tilbud (kortvarig botilbud) for kvinner og deres barn som er utsatt for mishandling og seksualisert vold. Senteret er også et beredskapstilbud for jenter/kvinner som er utsatt for voldtekt eller som flykter fra tvangsekteskap, omskjæring, trafficking og menneskehandel. Det skal etableres et incestsenter og det arbeides med opprettelse av en idrettsbarnehage tilknyttet senteret på Bekkestua.

Senteret har 23 ansatte, blant annet sosionomer, vernepleiere, pedagoger, barnevernspedagoger og lærere. I 2006 bodde 78 kvinner og 46 barn på senteret. Til sammen var det 3046 overnattingsdøgn. 145 kvinner og menn var til dagsamtaler. Senterets ansatte tar imot telefonhenvendelser hele døgnet. De henviser også til andre aktuelle hjelpeinstanser. Kvinner kan komme på besøk på dag- eller kveldstid. Senteret tilbyr samtale til alle involverte parter i en krisesituasjon. Senteret fungerer som et bokollektiv der det blir lagt vekt på at kvinnene skal klare seg mest mulig selv. Det drives utstrakt utadrettet opplysningsarbeid overfor offentlige etater, skoler og organisasjoner. Senteret tar også imot hospitanter fra Politihøgskolen (Oslo) og Høgskolen i Oslo samt fra Diakonhjemmets høgskole.


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Krisesenteret i Asker og Bærum er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.