Kristine Blikom

Kristine Blikom (født Waage 8. desember 1924 på Tysnes, død 15. februar 2021 i Fet) var sykepleier.

I 1947 begynte hun på sykepleieskolen ved Nasjonalforeningen for folkehelsen der hun var elev i tre år. Hun hadde praksis ved Ålesund sykehus og på et hjem for tuberkuløse og et psykiatrisk sykehus i Oslo.

Ifølge Nasjonalforeningen skulle ikke en sykepleier gifte seg. Når en var ferdig utdannet, skulle man ha tre år plikttjeneste, og stedet ble bestemt av Nasjonalforeningen. Hun ble beordret til Ålesund sykehus. På dette tidspunktet var hun forlovet med Egil Blikom fra Fet, og hun nektet derfor å gjøre tjeneste der. Nasjonalforeningens represalier ble at hun måtte levere tilbake nåla som viste at hun var sykepleier og i tillegg betale seg fri fra plikttjenesten med 700 kroner. Etter dette ble hun ekskludert fra Nasjonalforeningen.

Sin første jobb hadde hun i hjemmesykepleien i Skedsmo, og deretter ved et privat pleiehjem i Fet. I 1967 ble hun tilbudt den nyopprettede stillingen som hjemmesykepleier. Transportmiddelet hennes i sommerhalvåret var sykkel, og på bagasjebrettet hadde hun med de nødvendige hjelpemidlene, alt fra bekken til klyster. Godtgjørelsen for bruk av egen sykkel var 100 kroner i året, men kommunen skar den ned til 75 kroner siden den ikke ble brukt tre vintermåneder. I vinterhalvåret ble sykkelen erstattet med spark, buss eller drosje. Dette ble slitsomt, og etter ett år i jobben tok hun bilsertifikat. Kristine Blikom ble ofte etter en lang arbeidsdag kalt ut både på kvelds- og nattetid til syke mennesker. Hun sa aldri nei, og derfor ble uttrykket «Ring fru Blikom» knyttet til sykepleieren.

Litteratur

• Berg, Jane Maria: «Ring til fru Blikom». I Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2007.