Lappekodisillen

Lappekodisillen er et tillegg til Grensetraktaten av 1751, som tar for seg samenes rettigheter i grenseområdene i nord. Da grensene mellom Danmark-Norge og Sverige (som da også omfatta dagens Finland) skulle fastsettes, var det nødvendig å avklare rettssituasjonen for samene. Området hadde lenge vært uten klare grenser, og reindrift var avhengig av å kunne bevege seg mellom beiteområder uavhengig av nye grenser. Fordi kodisillen ga samene rett til å bevege seg fritt over grensa med reinflokker, har den blitt kalt «Samenes Magna Carta».[1]

Lappekodisillen, faksimile som viser del av første side.
Foto: Hentet fra Digitalarkivet.

Selve kodisillen ble etter 1814 overlevert til Riksarkivet, der den har ligget helt til 2021. Den ble så den 19. oktober 2021 overført til Samisk arkiv i Kautokeino. Statssekretær Gry Haugsbakken overleverte den da til sametingspresident Aili Keskitalo, med blant annet kong Harald V og riksarkivar inga Bolstad til stede.

Innholdet i kodisillen er fortsatt gjeldende norsk lov, og avtaler med Sverige og Finland om fri grensekryssing står også ved lag. Dagens lov er endra flere ganger under vei; dette gjelder blant annet straffer for oppsetsighet mot myndighetene og andre utdaterte bestemmelser - men de grunnleggende rettighetene til å leve som reindriftssamer uavhengig av riksgrenser er altså beholdt. Loven ligger under Landbruks- og matdepartementets virkeområde.

Noter

Kilder og litteratur