Leksikon:Bue

Bue og pil er kjent som jaktredskap langt tilbake i forhistorisk tid. I middelalderen hørte bue med til den alminnelige utrustningen hos alle våpen­føre menn, fra bonden og opp til de fremste i kongens krigerfølge. Således bestemmer Hirdskråen (1270-årene) at skutilsveinene i tillegg til ridder­utrustningen skal ha enten håndbue (handboghe) eller låsbue (lasboghe, dette er armbrøst, se dette). De ­lavere hirdmennene var liksom bøndene bare forpliktet til å holde håndbue med tre eller to tylfter piler (brodda) (NglL II s. 427). At håndbue fortsatt var et viktig krigsvåpen på 1300-tallet skulle de engelske langbueskytterne komme til å demons­trere på den franske krigsskueplassen under første del av Hundreårskrigene. Men i løpet av senmiddelalderen og 1500-tallet kom likevel andre håndskytevåpen, som armbrøsten og etter hvert også ildvåpen, til å fortrenge håndbua fra slagfeltet.

Håndbua holdt seg likevel godt som folkevåpen langt opp i moderne tid. I alle fall svenske bønder, men trolig også norske, væpnet med håndbue, øks og spyd utgjorde ennå i begynnelsen av 1500-­årene en betydelig trussel mot lensherrenes knekter. Ennå så sent som i 1520 skal Christian II ha krevd utlevert de svenske bøndenes håndbuer (KLNM II sp. 461). Men viktigst var buen som jaktredskap, særlig til ekornjakt. Således ser vi ekornjegere utstyrt med bue på Jemtlandsseglet fra begynnelsen av 1300-tallet (gråverk var en viktig vare i middelalderen), og gjennom hele 1600-­tallet var bue vanlig ved ekorn­jakt i Norge. S.I.

Hos samene skal bue og pil som jaktredskap ha holdt seg lenger enn hos den norske bondebefolkningen. Ved midten av 1700-tallet fantes det fortsatt to typer bue hos samene, men de ble da bare delvis benyttet. Handbue var en bøyel med stram snor og lang pil. Fotbue, også kalt flitsbue og hornbue, var en enkel armbrøst (se dette) hvor det ble anvendt en stump pil uten jern. Denne buetypen ble helst brukt til pelsdyfangst. H.D.B.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.