Leksikon:Egt

Egt (substantiv dansk, gammeldansk ægt(e), ect(e) og eygt), eg. det å ake, kjøre, kjøring. Egt ble som oftest brukt om pliktkjøring, i Norge vanligvis om bøndenes kjørsel- og skyssplikt overfor staten, men også om transport for bergverkene og private. Egt ble også brukt om den pengeavgiften som kunne avløse skyssplikten, egtpenger eller skyssferdspenger (s.d., jf. fordringskap). S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.