Leksikon:Forordning

Forordning,

I. Fra Christian IV’s tid (1588–1648) det samme som lov. I enevoldstiden (1660–1814) var forordning en av mange betegnelser som ble brukt om lover eller rettsforskrifter av allmenn gyldighet utstedt i kongens eget navn og under hans segl. Anordning, åpent brev, reglement, fundats, bekjentgjørelse ble brukt i samme betydning, også mandat, patent, plakat, oktroi (s.d.), resolusjon forekom brukt om allmenne lovforskrifter. Da den eneveldige konges lovgivningsmyndighet ikke var bundet til en enkelt form, kunne disse og flere nevninger brukes om hverandre.

II. Kongelige lover kunne også kunngjøres i brev fra et regjeringskollegium. Slike kollegiebrev kunne kalles anordning, forordning, plakater, promemoria med mer. Anordning forekom også om fongelige bestemmelser som angikk enkeltpersoner. I Norge ble anordning etter 1814 bare brukt om provisoriske anordninger, som kongen ifølge Grunnlovens § 17 kunne gi om handel, toll, næringsliv og politi. Disse måtte imidlertid ikke stride mot Stortingets lover og gjaldt bare til neste storting.

III. Patent ble mer spesielt brukt om åpne brev som bekreftet eller anerkjente en rettighet (både for en eller flere personer/institusjoner, for eksempel befordringspatent), eller kunngjorde en høytidelig off. begivenhet. Til enkeltpersoner betegnet patent gjerne et dokument som bevitnet at innehaveren var i besittelse av en bestemt stilling, for eksempel offiserspatent, eller var berettiget til å drive en bestemt virksomhet, skipspatent.

IV. Plakat ble også brukt om bekjentgjørelser av påbud/forbud fra lavere myndighetsinstanser, for eksempel rådstueplakat, utstedt av magistraten. (Se reskript, jf. også recess.) S.I.

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.