Leksikon:Parykkmaker
Parykkmaker nevnes tidligst i norske kilder litt før 1700. Barokktidens moter, som krevde bruk av parykker, førte til at antall parykkmakere vokste raskt i byene den første tiden. Henimot 1800 kom nye moter, og faget gikk tilbake, men uten helt å forsvinne. Parykkmakerfaget fikk laugsrett i Bergen og Trondheim omkring 1740. I 1730 var det 15 parykkmakermestre i Kristiania, men styresmaktene gikk ikke med på å opprette laug. (Norges håndverkere I s. 41f.) H.W.
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur | |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |