Leksikon:Rhinsk gylden

Rhinsk gylden (goltgylden), gullmynt, slått av rhinske kurfyrster fra 1386 som en etterligning av den italienske florinen, men med lavere gullvekt enn den (oppr. ca. 3,4 g, i 1500-årene ca. 2,5 g). Etter mønster av tysk rhinsk gylden ble mynt med samme navn slått også av de dansk-norske kongene, først av kong Hans i 1490-årene, og deretter med mellomrom fram til 1632. Rhinsk gylden ble dessuten brukt som regneenhet.

Christian II.s myntordning 3. august 1514 satte 1 rhinsk gylden = 24 skilling dansk. I løpet av de neste tiår ble småmynten forringet, og utmyntingsreglene i kongebrev til biskop Mogens Lauritssøn på Hamar 24. juni 1524 foreskriver 30 sk. pr. r., mens forordn. samme år til de danske myntmestre regner 1 rhinsk gylden = 2 1/2 mk. dansk = 40 skilling dansk (NK 29 s. 174).

Under Grevefeiden (1534–36) ble det slått til dels meget dårlig småmynt, slik at 1 rhinsk gylden. i 1536 kunne bli betalt med opptil 160 skilling dansk av den dårlige krigsmynten. (Det ble dessuten slått dobbel rhinsk gylden i Danmark under Grevefeiden samt i 1546.) Ved myntreduksjon 21. oktober 1537 ble rhinsk gylden satt til 48 skilling dansk, en kurs som ble stadfestet 1540. Senere i årh. var r. lik speciedlr. i verdi.

I første halvdel av 1600-tallet varierte kursen offisielt slik: Forordn. 16. august 1622 og 4. mai 1625: 1 1/4 rdlr.; forordn. 20. juni 1639: 1 1/3 rdlr.; forordn. 10. desember 1647: 1 3/8 riksdaler; forordningen 21. mars 1648 igjen 1 1/3 riksdaler. H.W.

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.