Leksikon:Skoskatten 1711

Skoskatten 1711, vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21. februar 1711. Skattelistene for selve skotøyskatten inneholder sjelden navn på flere enn hovedpersonen i husholdet, men nevner de øvrige medlemmene summarisk, og kan derfor brukes til å beregne folketallet. Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet husmenn som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel. Satsen var 3 skilling per skopar (6 skilling for sko laget i byene) forferdiget i året 1711, og ifølge forordningen skulle dette betales av skomakerne. I praksis ser det imidlertid ut til at skatten ble betalt av skoenes innehavere. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende. Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen. Satsene for karosser og chaiser og andre overdekkede vogner var 20 rdlr., for karjoler og lystbåter (spiljakter) 4 riksdaler, for parykker og fontanger 4 riksdaler dersom bæreren var rangsperson, ellers 3, 2 eller 1 riksdaler etter stand og vilkår. Jamfør manntall. H.W.

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.