Leksikon:Taksérborgere

Taksérborgere. Christian IV.s forordn. av 7. apr. 1619 bestemte at borgerne hvert år skulle oppnevne to, fire eller flere mann til å taksere all fast eiendom i byen og utligne skatten på byens innbyggere. Dette er første gang de såkalte taksérborgere nevnes. Samtidig kom bestemmelser om en overligningskommisjon bestående av lensherren, en borgermester og to rådmenn. Taksérborgeres egen skatt skulle være som den hadde vært det foregående år. Hadde deres formue økt, skulle lensherren oppnevne to andre borgere til å taksere dem.

Det er uvisst om bestemmelsene fra 1619 ble iverksatt umiddelbart. Noe senere på 1600-tallet var det i alle fall blitt vanlig å oppnevne taksérborgere. Som borgerutvalg kom gruppen av taksérborgere også til å tjene visse representative funksjoner. Gruppen av 12 og 16 taksérborgere i Bergen synes å ha fungert slik. Denne siden ved taksérborgerne ble fra 1670–80-årene overtatt av faste borgerutvalg (jamfør eligerte menn).

Taksérborgere var et fast ledd i fiskaladministrasjonen under eneveldet. Hvert år ble det, under ledelse av de eligerte menn, utpekt to eller fire taksérborgere på et alminnelig borgermøte. (C.5. no. lov 3–6 gjentar i hovedtrekkene bestemmelsene om taksérborgere fra 1619.) Klager over ligningen kunne rettes til magistraten og de eligerte menn, derfra kunne de ankes videre til stiftamtmannen som var øverste administrative autoritet i byen.

Ordningen med taksérborgere ble avskaffet i 1816 da det ble opprettet faste ligningskommisjoner i de enkelte byer og ladesteder. Anledningen til å klage ligningen inn for høyere administrative organer bortfalt. I 1824 ble det imidlertid opprettet overligningskommisjoner. S.I.

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.