Leksvik Tøndefabrik og sagbruk
A/S Leksvikens Tøndefabrik lå i Leksvik i nåværende Indre Fosen kommune.
Det var Peter Vanvik (f. 1850) som startet og drev fabrikken. Det er usikkert når fabrikken ble startet men den ble lagt ned etter brannen i 1925. Første funn i kilder er fra 1916.
Fabrikken lå på Hammerberget og hadde Gnr 72 med bruksnummer 17 og 18. Fabrikken hadde også kontor i Søndre gate 24, Trondheim. Fabrikken hadde også egen kai.
Det ble produsert alle typer tønner inkludert 1/1, 1/2, 1/4 og 1/8. Fabrikken hadde også sagbruk.
Leksvikens Tøndefabrik eide også Altona like i nærheten.
Konsesjon[1]
Fabrikken får i statsråd konsesjon i 1924. Det er usikkert hvilken type konsesjon dette er.
Tilgang til råvarer
I 1917 [2]får fabrikken en leveranse på 200 tonn båndjern fra Tyskland. Leksvik tønnefabrikk skal ha hoveddelen av denne leveransen som det følger en klausul med. Hva denne klausulen er er usikkert. Det må ha vært godt gjort å få kjøpt jernprodukter fra Tyskland under 1. verdenskrig.
I 1924[3] bestilte de i underkant av 100 kbm med tømmer fra Åfjord.
Høyesterett
Leksvikens Tøndefabrik hadde flere saker i høyesterett
Sak 133[4] - A/S Leksvikens Tøndefabrik mot Johan Hauge - 8 des 1918
Sak 143[5] - A/S Leksvikens Tøndefabrik mot Algemeene Export Maatschappij, Rotterdam - 21 jan 1920
I sak 143 møter ingen fra fabrikken opp slik at Algemeene Export tilkjennes kost og tæring på 230kr.
Fabrikken brenner[6]
I 1925 brant fabrikken ned til grunnen. Alle maskiner og inventar gikk tapt. Et lager på 1500 tønner ble også ødelagt i brannen. Skaden fikk en verdi på 80.000 kr.
Brannen startet antageligvis pga et lynnedslag i firetiden om morgenen. Nasjonalbladet melder den 13 aug at alt var nedbrent på 30 minutter men det må vel tas med en klype salt.
Det var Ole Hansen Grande (f. 1849) som oppdaget branden da han var uten en tur om morgenen. Mange kom for å bidra i slukking men det ble hovedsakelig jobbet for at ilden ikke skulle spre seg til nabobygg. Her fikk de hjelp av vinden som stå utover sjøen.
Fabrikken hadde 20-30 ansatte som da ble uten arbeid.
Bygningen var assurert for kr 48.000,- i Norges Brandkasse mens inventaret var assurert for kr 20.000,- i Tellus.
Bygges ikke opp igjen
I følge artikkel i Nasjonalbladet 11 nov 1925[7] er ikke fabrikken bygget opp igjen.
Det er sendt andragende om dispensasjon fra byggeplikten.
I april 1926[8] settes fabrikken under konkursbehandling.
8 juni 1927[9] avholdes det tvangsauksjon på Hammerberget. Her selges det som var igjen etter brannen i 1925. I følge varselet om tvangsauksjon var det ikke bare brannen som var årsak til konkursen. Det nevnes følgende ".. til misligholdt panteforskrivelse av 21 desemeber 1923, thl. 8.januar 1924, samt forlagskontrakt av 21. mars 1925."
Ansatte
Disponent - Fredrik B. Bauck
Formann - Albrikt Dahl f 1870
Formann - Martin Lerstad f. 1885
Arbeider - Arne Storli f. f. 1898
Arbeider - Kristian Lund f 1868 - Gikk for å være den beste tønnemakeren i Leksvik.
Arbeider - Kristian Lindgjerdet f. 1882
Referanser
- ↑ Nidaros 19 jan 1923
- ↑ Nidaros 5 mai 1917
- ↑ Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år : fra kvernkall til industri side 81
- ↑ Orden : hvorefter de for Norges Høiesteret indankede sager i ... side 147
- ↑ Orden : hvorefter de for Norges Høiesteret indankede sager i ... side 149
- ↑ Nasjonalbladet 13 aug 1925
- ↑ Nasjonalbladet 11 nov 1925
- ↑ Norsk kundgjøringstidende 16 apr 1926
- ↑ Norsk kundgjøringstidende 20 mai 1927
|
