Makeskifte

Makeskifte er bytte av fast eiendom, med eller uten mellomlegg i penger eller annet. Det kan gjelde hele eiendommer, eller bare mindre deler som makeskiftes. Ofte skjer dette som ledd i jordskifte, for eksempel for å minske graden av teigblanding.

På 1600-tallet og tidligere var det vanlig å bruke landskylda som verdifastsetting når man skulle bytte eiendom. Etter dette ble det vanlig å ta hensyn til den faktiske bruksverdien, og eventuelt gi mellomlegg i penger eller gjenstander. Eventuell odelsrett ble overført til den nye eiendommen.

Det gjald fra 1629 egne regler for makeskifte mellom privat eiendom og krongods. Dette skjedde gjerne fordi private eiere ville ha eiendom som var spesielt verdifull for dem, og hovedregelen ble at det offentlige skulle ha dobbelt vederlag regna etter landskylda.

Makeskifte er nå i hovedsak regulart på samme måte som kjøp og salg, der de to partene regnes som både selger av sine respektive eiendommer, og kjøper av den andres eiendom. Dette betyr at det må betales dokumentavgift for begge rettighetsoverføringer.

Kilder og litteratur

• Makeskifte i Norsk historisk leksikon.
• Makeskifte i Store norske leksikon.