Minneoppgaver

Minneoppgaver er livshistorier (selvbiografier) skrevet av vanlige mennesker og samlet inn for forskning. Totalt er omkring 4 600 slike selvbiografiske fortellinger arkivert i Norsk folkeminnesamling. Samlet utgjør dette minnematerialet en Norgeshistorie skrevet av befolkningen selv, en rik kilde til norsk samfunnsliv og hverdag fra 1800-tallets slutt til i dag.

Skildringer av barndomstiden er fremtredende i mange av livshistoriene, noe også emnelistene i invitasjonsbrosjyrene la opp til. Den første innsamlingen ble lansert som konkurranse og materialet fikk derfor navnet minneoppgaver. Hensikten har vært å aktivisere eldre og å skape et nytt kildemateriale for tverrfaglig forskning. Materialet er brukt av forskere og studenter for å belyse og diskutere utallige tema.

I Norsk Folkeminnesamling finnes minneoppgaver fra tre landsomfattende innsamlinger, i 1964, 1981, 1996. Det ble sendt ut invitasjoner til alle personer født før 1900, 1914 og 1930 til å skrive ned sin livshistorie. Resultatet er overveldende. Totalt er omkring 4 600 slike selvbiografiske fortellinger - fordelt på 160 000 manuskriptsider - arkivert i Norsk Folkeminnesamling. Dette materialet er tilgjengelig for alle interesserte ved besøk ved NFS. Livshistorier fra syv av fylkene fra de første to innsamlingene er også tilgjengelig digitalt. En fjerde nasjonal innsamling er på gang (Frist desember 2015), hvor du som er født før 1950 oppfordres til å skrive din livshistorie. I den store materialmengden er det foreløpig valgt ut sju fylker hvor svarene er blitt digitalisert: Oslo, Østfold, Buskerud, Aust-Agder, Rogaland, Nordland og Troms. Den digitale teksten er tilrettelagt som en selvstendig vitenskapelig kilde. Digitaliseringen er derfor blitt foretatt etter edisjonsfilologiske prinsipper. I avskriftsarbeidet er det lagt vekt på å gjengi teksten nøyaktig. Sidenummerering, språkform og ortografi følger den originale teksten, og både eldre skriveformer og skrivefeil er tatt med i avskriften. Minneoppgavene inneholder mange opplysninger av privat karakter. Det har vært nødvendig å ivareta både forfatterens og de sosiale omgivelsenes anonymitet. Av den grunn er alle personnavn fjernet fra de digitaliserte oppgavene. Noen minneoppgaver er blitt helt eller delvis klausulert av personvernhensyn, og er utelatt i det digitaliserte materialet.

Minneoppgavematerialet består av flere tusen selvbiografier skrevet av menn og kvinner fra hele landet. Materialtilfanget er således av slike dimensjoner at det åpner både for kvalitative og kvantitative undersøkelser. Ørnulf Hodne (1988) nevner blant annet minneoppgavene som kilde til kunnskap om: 1) et enkelt kulturfenomen; for eksempel en høytidsskikk, 2) endringer over tid; for eksempel når et fenomen oppstod eller døde ut, 3) folks egne oppfatninger av eget liv og historiske forhold og som 4) byggesteiner til rekonstruksjon av historiske forhold; for eksempel Bjarne Hodnes bok "Oppvekst i Kristiania" (1986). Der tar han utgangspunkt i et stort antall minneoppgaver for å kunne gi et generelt bilde av hvordan barndommen i hovedstaden artet seg på begynnelsen av nittenhundretallet. Minneoppgavene har og resultert i forskning på narrativ form; på livsløpet strukturert som fortelling.

Alderen på respondentene er en viktig faktor når det gjelder hva minneoppgavene kan være kilder til. Invitasjonen til å skrive sitt eget liv ble sendt til eldre mennesker, og har gitt forfatterne en gjennomsnittsalder på rundt 75 år. Oppgavene er således kilder til hvordan eldre mennesker ser tilbake på sitt liv. Erindringene om hvordan det var den gang sees fra et nåtidig ståsted. Hvis en forsker for eksempel er interessert i å finne en persons holdning til en fortidig hendelse, er det viktig å være klar over at det ikke nødvendigvis er den samtidige holdningen til hendelsen man har tilgang til i selvbiografien, men heller hendelsen slik vedkommende ser på den i dag. Et eksempel er kvinners holdninger til å ha viet livet sitt til hus, mann og barn. Et slikt valg behøvde verken kjennes oppofrende eller utilfredsstillende i 1950, men når den samme kvinnen beskriver sitt livsløp sett fra 2001 kan det være nærmest umulig å se sine valg i et lys som er upåvirket av dagens holdninger til oppofrende husmødre. Et annet kildekritisk trekk ved minneoppgavene er vektleggingen av barndommen i forhold til voksenliv og alderdom. Anne Eriksen (1994) nevner en del mulige årsaker til dette. For det første trettheten som kan komme når forfatteren forstår hvilket omfattende prosjekt han har gitt seg ut på. For det andre at mange husker gamle dager bedre enn nåtiden. Og for det tredje at det kan ligge en antagelse hos respondentene om at det gamle stoffet er det mest interessante. Eriksen legger imidlertid disse forklaringene til side for å betrakte vektleggingen av barndommen som et genrespesifikt trekk ved minneoppgaver (og selvbiografier generelt). Dette begrunner hun med at barndomsskildringen kan forståes som jeg'ets skapelsesmyte. Det vil si at den oppdragelse man fikk, og de opplevelser man hadde i barndommen, ansees å ha lagt grunnlaget for den personen man er som voksen. Barndommen beskriver, forklarer og begrunner således jeg'et. Og minneoppgavenes funksjon er i likhet med andre typer selvbiografier, nettopp å presentere fortellingen om hvem jeg er og hvordan jeg ble slik.

Når man leser minneoppgavene bør man også være klar over at det sammen med invitasjonen til å skrive sitt eget liv, lå en lett strukturert spørreliste bestående av overgripende emner med underkategorier. For eksempel inneholdt emnet barndom spørsmål om boligforhold, kosthold, helsetilstand, klær, familiesamvær, skolegang etc. Det varierer i hvilken grad disse spørsmålene har lagt tydelige føringer på besvarelsene, men det kan være viktig å reflektere over hvorvidt selvbiografiene hadde gitt annen informasjon hvis spørrelisten ikke hadde vært lagt ved, eller hvis den hadde stilt andre spørsmål.

Minneoppgavematerialet er et stort og rikholdig arkivmateriale som kan studeres fra stadig nye perspektiver og som det kan stilles stadige nye spørsmål til. Om det gjelder menneskers måte å fortelle om eget liv og sette det inn i en historisk og sosial sammenheng på, eller interessen for mindre detaljer som hvordan julefeiringen i indre Hedmark forløp på 1930- tallet så kan minneoppgavene gi svar.

Kilder

• Ørnulf Hodne 1988. Noen synspunkter på autobiografien som kildemateriale. I: Norveg 31 1988.
• Anne Eriksen 1994. Tidsoppfatning i livshistoriske fortellinger. I: Anders Gustavson (red.) 1994. Tiden og historien i 1900-tallets kulturforskning.
• Hemsing, Gry Anita: "Minneoppgave", artikkel på Ariadne, kunnskapsbase for kulturfagene ved Universitetet i Oslo (nettsted nedlagt)