Nes (Asker gnr 39)

Nes er en tidligere gård i Asker, gårdsnr. 39. Den ligger ut mot Holmenfjorden. Navnet beskriver at gården lå på et nes med sundet mot Nesøya på den ene siden og en vik innover til Nesbru den gang havnivået var høyere. På Nes er det funnet to steinøkser, en bronsespenne og to store gravfunn fra vikingtiden, bl.a. med sverd. Nes hadde 1/12 eierandel i saltkokeri på Holmen og hadde kalkovn på nordsiden av Nesbukta. I dokumenter fra 1546 og senere omtales «Nes med Øverby». Det tyder på at en gammel selvstendig gård på et tidspunkt er slått sammen med Nes, for eksempel etter Svartedauden, se Øverby. Nes var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Nesøygodset var eneste eier og brukeren het Johannes Eriksøn. Datteren Anne ble gift med Torkild Ellefsøn fra Blakstad som ble neste leilending og kjøpte gården i 1689. Etter hans død i 1705 hadde Anne gården inntil hun delte den i to like store bruk, Østre og Vestre, som sønnene Erik og Ellef fikk. Grensen mellom brukene på Nes ble siden endret ved makeskifte i 1758 og jordskifte i 1896.

Nes
Fra boka Asker, utgitt 1917.
Sokn:	Holmen
Fylke:	Akershus
Kommune:	Asker
Gnr.:	39

I tiden frem til 1826 er det registrert 16 husmannsplasser på Nes. Det ble skilt ut en rekke småbruk og bosteder for fiskere og sjøfolk utover på 1800-tallet. Utparsellering av tomter til sommerboliger og villaer startet mot slutten av hundreåret.

Vestre Nes

Vestre Nes. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Bruksnr. 39/4. Brukets bygninger lå på vestsiden av den gamle Kongeveien, på nåværende adresse Vestre Nes 2. Ved delingen av Nes etter 1705 fikk Ellef Torkildsøn (1680–1767) dette bruket. I 1733 overtok sønnen Torkild 2/5 av Vestre Nes. Han solgte denne delen til Østre Nes i 1757, men ble boende som husmann. Broren Johannes overtok resten av Vestre Nes i 1751, og en tredje bror Hans fikk husmannskontrakt på Grønnsund for sin levetid. Johannes Ellefsøn solgte Vestre Nes til tolleren Johan Heiberg i 1787. I 1839 kjøpte Hans Østensen fra Ringi bruket, og hans etterkommere eide det i mer enn 100 år. I tiden etter den første verdenskrig anla Halvard Østensen bygdas første større planteskole for frukttrær der. Byggingen av E18 og Holmen kirke (vigslet 1965) satte en stopper for gårdsdriften, og bygningene ble revet. Slepengene (nå kalt Billingstadsletta) hørte opprinnelig til Vestre Nes. Der ble det bygd travbane som åpnet i 1881. Den ble også brukt til friidrett og sykkelritt der Wilhelm Henie, far til Sonja Henie, deltok. Banen ble lite brukt etter 1900. Holmen kirke ble bygd på Vestre Nes, men har navn etter daværende skolekrets.

I 1826 hadde gården 178 dekar innmark, 3 hester, 12 storfe og 10 småfe. I 1939 180 dekar dyrket jord, 3 hester, 21 storfe og 3 griser.

Østre Nes

Ved delingen av Nes etter 1705 fikk Erik Torkildsøn Østre Nes. Hans svigersønn Helge Jørgensøn hadde det til 1757. Samme år ble brukets areal økt med 2/5 av Vestre Nes. Fra 1757 var to offiserer eiere av Østre Nes, først Knut Oppen, dernest Wilhelm Fredrik Orning. I 1805 kjøpte Per Rikvoldsen fra Ravnsborg bruket, og det var igjen i bondeeie. Etter hans død i 1818 ble det bestemt at Østre Nes skulle deles mellom sønnene Rikvold (18 år) og Jørgen Pedersen (13 år). Fordi de var så unge, ble ikke delingen gjennomført med det samme, og Østre Nes er registrert samlet i 1826 med 300 dekar innmark, 4 hester, 20 storfe og 20 småfe.

Øvre Nes

Øvre Nes. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Bruksnr. 39/3, Nes terrasse 45. Etter delingen ble det gamle tunet på Østre Nes kalt Øvre Nes. Rikvold Pedersen fikk dette bruket, og hans etterkommere hadde det til 1905. I 1935 ble 60 dekar av gården solgt til Trygve M. Sundelius som anla et moderne gartneri ved Slemmestadveien og området der Landøya ungdomsskole nå ligger. Resten av bruket ble utparsellert til boliger, og jordbruksdriften opphørte, men våningshuset i sveitserstil og driftsbygninger fra annen halvdel av 1800-tallet er bevart.

I 1865 hadde bruket 3 hester, 10 storfe, 11 småfe og 2 griser.

Mellom-Nes

Mellom-Nes omkring 1880.

Foto: Ukjent / Asker bibliotek

Bruksnr. 39/1, Nesbruveien 74. Da Jørgen Pedersen ble gammel nok, etablerte han det nye bruket Mellom-Nes. Kart fra 1777 og 1826 viser at det ikke var bebyggelse her tidligere. Det yngste bruket fikk laveste bruksnummer ved matrikuleringen i 1886. Deler av gårdstunet er intakt, og våningshuset er fra ca. 1830. Bruket ble kjøpt i 1874 av den danskfødte fotografen Johannes Lindegaard (1830–89) i Kristiania. Han anla flere isdammer i utmarka og bygde ishus nær den gamle kalkovnen. I 1923 ble det satt i gang storstilt utparsellering av bruket som opphørte som landbrukseiendom. Gårdstunet med hage ble solgt til Carl Emil Petersen. Sønnen med samme navn ble landskjent da han foretok sin seilas jorden rundt med skuta «Rundø». Mellom-Nes skole ligger på brukets grunn.

I 1865 hadde bruket 3 hester, 7 storfe og 7 småfe.

Hestesund og Sundjordet (Landøya)

Bruksnr. 39/10 og 39/12. Vestre Nes eide Sundjordet og husmannsplassen Hestesund. I 1860 kjøpte fraktemann Gulbrand Arnesen denne delen og drev den som gårdsbruk med 2 hester, 4 storfe, 3 småfe og 2 griser. I 1874 skilte han ut 40 dekar dyrket jord, drøye halvdelen av bruket, til rittmester Jørgen Heftye (bruksnr. 12). Både Hestesund og Landøya er brukt som navn på Heftyes eiendom. Naboeiendommen Norderhaug ble skilt ut fra Øvre Nes i 1902. Resten av bruksnr. 10, Sundjordet, eies nå av Holmen Yachtværft A/S.

Husmanns- og strandsitterplasser under Nes

Under Nes lå følgende plasser: Slepa (1625), Grønnsund (1704), Lilleby (1757), Gatestua el. Grinda (1760), Kuholmen (1762), Landøya (1745), Almeli (1748), Nesbråten (1771), Kalleløkka (1799), Hestesund (1810), Grønnsundberget (1825), Myra (1825), Pustut (1825), Knolla (1825), Breivik (1825), Bakken (1825), Kølabonn (1835), Måråsen (1825) og Nesovnstua (1825).